BØKER:

Simen Ingemundsen er igjen klar for bøker - og denne gang har han også trillet terning, hvor flere av dem er det som kalles gode terningkast.,

Dette er ukens bokanmeldelser:

Det sorte fåret av Jørgen Jæger (Strawberry - Terningkast 5)

,Jørgen Jæger har med årenes løp blitt en av våre største og fremste krimforfattere. Han skriver drivende godt, og serverer oss kompakt spenning hver bidigste gang. «Det sorte fåret» er intet unntak og et fantastisk samleobjekt. Den regnes som bok 0 i serien om Ole Vik og Cecilie Hope, og er en litterær godbit av de sjeldne. Slik krim du fryder deg over når du leser. Han feirer i år sine 75, med å gi oss denne historien, som han drømte på 80 tallet, skrev på sin reise skrivemaskin, og har holdt hemmelig inntil nå. Jeg pleier å storkose meg med Jørgen Jæger univers, noe som jeg også gjorde denne gangen.

Mayday av Grethe Bøe (Cappelen Damm - Terningkast 5)

,En fremragende, iskald og sitrende thriller, med en kvinnelig helt, du bare må ha mer av. En dame med bein i nasen, og som du bare liker fra første lesestund. NATO-piloter, et iskaldt øde landskap, F-16-fly og Russland/Norge er bare noe av det som resulterer i en konfetti av en lesefest. Karakterene er råbra og plottet inneholder flere originale twister du bare er sulten på mer av. Allerede fra første side får jeg som leser neglebitt, av den iskalde og uforglemmelig historien. Dette er en stor tankevekker, på grunn av at den er så realistisk. Vi er alle mer eller mindre redd for vårt store naboland, og slik Grethe fremstiller det går det et iskald drag gjennom kroppen av redsel. Dette er uten tvil en av årets beste debutanter. Jeg tar av meg hatten for denne bunnsolide debuten, og ønsker henne velkommen i gjengen av thrillere/krim-forfattere. For Bøe, ja hun kan skrive. Gleder meg allerede til neste fra henne.

Matadorens siste dans av Øistein Borge (Cappelen Damm - Terningkast 6)

,Dette er gode gamle «Heartbeat» på speed, en solid stykke krim-håndverk. Borge er vell den jeg anser som Norges skarpeste forfattere. Han leker seg fram og fornyer seg gang på gang. For ikke bare skriver han fabelaktige historier, han klarer også å holde sine lesere på pinebenken inntil siste setning er fortært. Det samme gjelder hans nyeste utgivelse «Matadorens siste dans», her viser han igjen hvor stort geni han er. Jeg har lest alt av Øistein, og ser en forbedring for hver bok, noe som er gøy på flere måter. Karakterene blir mer interessante, humane og normale, plottet mer finurlig og skildringer mer realistiske. Ute etter en bok som griper deg allerede fra første side, ja da bør denne sjekkes ut.

Friheten av Arne Dahl (Cappelen Damm - Terningkast 5)

,Arne Dahl er vell en av de forfatterne i Norden jeg beundrer mest. Endelig er Berger og Blom tilbake, i en krim så kompakt at nakkehårene reiser. Han kan noe som mange krimforfattere ikke kan, nemlig å skildre livets mange oppturer og nedturer, for å filleriste sine karakterer. Det er ingen tvil om at han henter inspirasjon fra sitt eget liv. Jeg føler hver gang på en klaustrofobisk følelse når jeg leser Dahls bøker, at bare det i seg selv er fascinerende med hans skrivemåte. For hver gang tar han oss med på en reise så vidunderlig, velfungerende, overraskende og skremmende, at den skiller seg ut på flere måter. Ja denne må du bare lese, og les den sakte, du vil angre om du sluker den kjapt.

De andre av C. J. Tudor (Cappelen Damm - Terningkast 4)

,Jeg husker godt da Tudors første «Krittmannen» kom i 2018. Jeg skvatt flere ganger og kjente svetten renne, så intens var den. Men etter to bøker, som var et mesterverk i seg selv, klarer hun ikke å nå så langt med sin nye bok. Den er full av utmattende spenning, men Tudor kan skrive bedre. Selv om språket flyter, stemningen er til å ta og føle på, så klarer hun ikke å levere samme kvalitet. Selv om jeg er negativ til denne boken, så skal dere huske på at den har et durabelig godt plott, med karakterer bare Tudor kan skape. En kompakt, underholdende og skummel oppfølger, som ikke er for sarte sjeler.

Vokteren av Lee Child (Cappelen Damm - Terningkast 3)

,Child, har lenge vært sengelektyre for meg. Hans første bøker var helt fabelaktige, satt måpende igjen etter hver kapittel. Med med de siste bøkene, har han ikke klart å nå opp til den standarden har leverte for et par år siden. Følelsen av at han bare må produsere, bare for å produsere er for tydelig. «Vokteren» var bedre enn hans to forrige, men inneholdt flere kjedelige øyeblikk. Jeg synes det er kult med Jack Reacher, men kanskje en pause hadde gjort seg. Kanskje Child bør skrive noen nytt snart, for det er kanskje der det ligger, at han har gått seg lei.

Syke sjeler av Kristina Ohlsson (Gyldendal - Terningkast 2)

,Fryktelig kjedelig krim, vil egentlig ikke si mer. Hold deg unna er mitt tips. Den er for høyttravende, og utmattende, for kaotisk og lite gjennomtenkt virker det som. Hun skrev godt før, men hvis dette er hva vi får framover fra denne forfatteren, så gidder jeg ikke å ta fatt på noe nytt dessverre. Men la meg si det slik, jeg skal nok gi henne en siste sjanse uansett.

Vesten mot vesten av Rune Lykkeberg (Dreyer forlag - Terningkast 5)

,Endelig en forfatter som kan sette ting i perspektiv. Med denne kan det virke som om hun prøver å løse alle verdens problemer, noe som hun gjør et godt forsøk på. Den er lærerik på alle mulige plan. Sidene flyr avgårde. Ja, her får du fortellinger om det politiske oppbruddet fra etterkrigstiden til Brexit og Trump. Den er både skremmende og alvorlig, og på toppen av det svært så spennende. Denne analysen er såpass vellformulert og strukturert, og forfatteren fremstiller vesten slik en ikke hadde håpet den var og er. Dette bør blir pensum, for ikke bare skriver hun imponerende bra, men det er en solid bok for ettertid, for generasjoner som tenker at verden, ja den er i gode hender.

Det Russiske Imperiet av Halvor Tjønn (Dreyer forlag - Terningkast 4)

,Endelig er fortsettelsen på «Russland blir til» her. Forfatteren har gjort et imponerende godt stykke arbeid, med å skrive denne solid boken på nærmere 750 sider om Russland. Her får vi et innblikk i Russlands historie på både godt og vondt, og hva den har i det store og det hele betydd for landet og verden forøvrig. Mye av det som Tjønn skriver om, det ser en tydelig henger igjen hos russerne. Det er ganske så skremmende til tider, hvor mørk historie vårt store naboland har. Jeg anbefaler virkelig å ta fatt på denne.

Krig uten stat av Hans Jacob Orning og Øyvind Østerud (Dreyer forlag - Terningkast 4)

,Boken gir et solid svar på hva de nye krigene og middelalderkrigene har til felles. Vell, ikke akkurat den mest interessante boken jeg har lest. Men det var ganske så fascinerende hvordan forfatterne har gått i dybden av det så sært tema. Jeg håper så underlig forfatterne kommer med noe nytt, for de har meget gode analyse ferdigheter.

Norsk litteratur 1830 - 1875 av Erik Bjerch Hagen (Dreyer forlag - Terningkast 6)

,Endelig et oversiktlig verk om romantikkens, realismens og modernismens forfattere. Forfatteren av denne boken går bredt ved å gi oss en oversikt du sjelden har lest maken til. Den bør bli pensum på skolen, både grunnskole, ungdomsskole, videregående skole og universitetene. Vi får servert interessante diskusjoner om litteraturens betydning gjennom perioden, et innblikk i litteraturens mange forfatteres liv og en sammenlikning av de forskjellige typer perioder. Altså, skal du lese om litteratur, ja så begynn med denne.,