TERNINGKAST 5: Leseverdig feelgood, romantikk mellom linjene, en sjarmerende begynnelse på en serie, Vibecke Groth på sitt beste.

Jeg håper virkelig at «Oppdagelsen» er starten på en lang, romslig og fin serie, for dette er feelgood som kan likes av alle. Det står at det skal være en trilogi, får bare håpe at det er feil, for her snakker vi feelgood i Lucinda Riley og Jojo Moyes stil.

Det er sjelden jeg liker feelgood i bokform, men denne traff meg skikkelig. Groth er kjent for sine altoppslukende og kritikerroste krimbøker, men jeg tørr å påstå at hun gjør det minst like bra som feelgood-forfatter. I «Oppdagelsen» settes et familieliv på spill.

Om dette ikke blir mer enn en serie på tre, håper jeg det blir mer feelgood fra denne svært så oppegående og dyktige forfatteren.

«Julie er på familiehytta på Tjøme. På loftet finner hun en bunke med gamle brev. Det viser seg at det er kjærlighetsbrev», jeg fikk frysninger langt opp etter ryggen, fikk du? Jeg er ganske så fascinert over de forfatterne som klarer å trollbinde leserne med slike vanlige skildringer, om ikke dagligdagse, men folkekjente.

Tusen takk for denne lesefesten av en roman, jeg har fått en ny feelgood favoritt, og hos meg danker du ut både Riley og Moyes, bare så det er sagt. Vi snakker faktisk en bok som jeg mener bør nomineres til Bokhandlerprisen i år, trenger faktisk ikke å si mer enn det.

Foto: Gullas forlag

TERNINGKAST 4: Denne er god, men ikke like god som forfatterens krimdebut «Sommerfuglringen» som kom i 2016.

Nok en gang tar Anne Gro Gulla leserne med fram og tilbake i tid, til 70-tallet og til 2015. Den er mer spektakulær og betraktelig lengre enn hennes første «Sommerfuglringen». Vi snakker 300 sider mer, og det en godbit jeg undres over at ingen forlag har tatt inn.

Denne gang handler det også om diamantsmugling, og leserne tas med til Kenya og Oslo, en historie som får uante konsekvenser på tre kontinenter. Har du sett «Blood Diamond» fra 2006, den handlet også om diamanter, men boka til Gulla er betraktelig bedre enn den filmen. Det mener i hvert fall jeg.

«Noen hemmeligheter blir avslørt, andre blir skapt», ja det er overraksende hvordan Gulla gang på gang byr på slikt.

Boken er til å sluke, en godbit av de sjeldne, ustoppelig på spenning, usmakelig i forhold til vold, og er såpass ellevill at en får frysninger langt nedover ryggen, og med et tynt lag med kjærlighet og romantikk.