BOKANMELDELSE: Henry Oliver Rinnan, et navn mange forbinder med reinspikka ondskap og en person som ikke skydde noen midler i sin hensynsløse brutalitet. Dette er noe som Aage G. Sivertsen viser det er god grunn til.
Jeg måtte faktisk hoppe over de verste partiene i «Rinnanbanden - infiltrasjonen, torturen, oppgjøret», for det ble faktisk for vondt å lese. Så dette er ikke krigslitteratur for sarte sjeler.
Når sant skal sies er den like intens og voldsom som en helstøpt kriminalroman.
Faktisk debuterte Sivertsen med boken «Rinnan - et nærbilde» på Universitetsforlaget i 1995, som dog var den første boken jeg leste om den fryktelige landssvikeren. Boken om «Rinnanbanden» er flere hakk bedre, forfatteren har forbedret seg på flere områder.
Når sant skal sies er skrevet en god del bøker om Rinnanbanden, men ingen er så grundige og omfattende som Sivertsen sine 376 sider om banden.
Denne boka bør alle grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter i Norge ha i bokhyllen. Ingen har lagt fram såpass mye om ondskapen som skjedde i bandeklosteret til Rinnan, som Sivertsen har gjort.
Dette er et godt tilskudd til å forstå andre verdenskrig i Norge, og en bok som fyller et tomrom rundt krigshistorien i Trondheim. Boken tar for seg banden fra sin spede begynnelse og frem til rettssaken etter krigen. Etter å ha lest Sivertsen bok blir du sittende igjen ganske målløs. Det var mange som fikk dødsstraff etter krigen, men langt i fra alle ble henrettet. Du sitter å tenker, de slapp altfor billig unna.
«Rinnanbanden» vil bli stående som et standardverk om Rinnan og gjengen hans i mange tiår framover. I denne boken er det ikke spart på noe, her legges det meste av hva som skjedde bak bandeklosterets fire vegger fram i full bredden. Det er ganske så tøft, sjokkerende og skremmende å lese. Av alle krigsbøkene som er gitt ut de siste årene, er denne litt i det sterkeste laget.
La det vær sagt; Sivertsen er en mester i å formidle historie. Ingen når til knærne på Sivertsen. Både boken om «Magnus» og boken om «9. april 1940» står som to av mine favoritt bøker innen sjangeren, og ingen har skrevet en bedre bok om sjakkspilleren og invasjonen av Norge siden.
Så skal du ha kvalitet, velg et litterært verk fra Sivertsen, og for «Rinnanbanden» får han terningkast 6.
BOKANMELDELSE: Trude Lorentzen folkens, jeg kommer aldri til å glemme podkasten hennes om Quisling som ble sendt på NRK sin nettspiller.
Lenge ønsket jeg den nedskrevet i bokformat, derfor var det en ønskedrøm som gikk i oppfyllelse da mye nytt og noe gammelt om landssvikeren ble gitt ut i bokformat. Jeg har lest mange bøker om Quisling, faktisk er Lorentzen på nivå med Hans Fredrik Dahl.
Dahl skrev tung lesning om Quisling, men Lorentzen skriver lett om landssvikeren.
Noe som mangler i denne boken er bilder, og som oftest blir litteratur om krig uten bilder litt i det tyngste laget, men slik er det langt i fra med Lorentzen sin utgivelse.
«Quislings koffert» er rystende lesing. Den tar for seg alle svikene landssvikeren begikk i sitt liv, både mot landet sitt og mot sine yngre koner. Det er ganske så sjokkerende og skremmende å lese hvordan Quisling ble den han ble. Politisk påvirkning var en av grunnene, og Lorentzen tar grundig for seg nordmannen som jobbet for fred sammen med Nansen, som utviklet de verste nasjonalsosialistiske tendensene og som svek landet så kraftig at han ble henrettet etter krigen for det.
Det er få tomrom etter å ha lest Lorentzen sin bok, svært lite står ubesvart.
Drøssevis av bøker om Quisling er gitt ut tidligere, så det er vanskelig å finne noe som er ukjent for folk flest, men det som fascinerer meg med boken til Lorentzen er hvordan hun på mange måter driver en form for etterforskning underveis. Det er noe som gjør boken om landssvikeren unik i sitt slag, og levende. Her får vi også Lorentzen sine tanker om landssvikeren.
Boken har litt av et kildemateriale og rimelig mange fotnoter, der de aller fleste av kildene er troverdige. Jeg liker bøker med kildehenvisninger slik jeg kan sjekke ut mer om jeg vil.
Det er vondt å lese hvordan forfatteren skriver om nordmannens deltakere i jødeutryddelsen, det er noe svært få Quisling-bøker har tatt for seg. Jeg håper Lorentzen går på flere auksjoner og finner historiske gjenstander som hun kan lage podkast om og/eller skrive bøker om. For måten Lorentzen skriver på er fengende og gjør tung historie lettlest og lett forståelig.
Lorentzen skriver om flere historiske gjenstander som hun har kommet over, da sa jeg høyt «slå til», så får vi kanskje mer historiske formidlinger av Lorentzen. Takk Trude Lorentzen for at du skrev denne fantastiske biografien, og ja, tenk om kofferten kunne snakke, for noen beskrivelser og skildringer vi kunne fått da.
Av alle bøker som er skrevet om Vidkun Quisling, er dette uten tvil den beste, noe som gjør at Lorentzen fortjener terningkast 6.
BOKANMELDELSE: Endelig ny bok fra Eirik Veum, det er tre år siden sist bok «De døde for Norge», og hver gang Veum kommer med ny bok er det kvalitet i hver en setning. Jeg pleier å si; «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», slik er det også med Veum sine bøker. Denne forfatteren gjør det riktig, bruker lang tid på hver utgivelse.
«De kalte dem Rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig» er en helt unikt avhandling, og første gang beskrivelse av likvidasjonene som ble utført av norske motstandsgrupper under andre verdenskrig blir lagt fram. Men for de mange likvidasjonene, måtte flere dø, spesielt med tanken på drapet på politisjef Karl Alfred Nicolay Marthinsen. Det er vondt å tenke på hvilke konsekvenser det ga.
Dette er over 500 verdifulle sider med fagstoff, som er sterkt å lese. Han har en skarp penn, og som alltid tar Veum fram sine journalistiske ferdigheter når han legger fram kilder og arkivmateriale. Dette er sider en må bruke god tid på, for det er ganske så mange navn, som er vanskelig å holde styr på om en tar alt i et jafs. Som anmelder må det gå fort, så jeg noterte ned navnene og er ganske så fascinert over hvordan Veum så grundig legger fram historien til hver av personene.
Tusen takk igjen, du holder liv i krigshistorien vår Veum, og finner nye ting som enda ikke er skrevet om. Historier om andre verdenskrig er meget viktig.
I tillegg er det kjekt med bilder, da blir det ikke så voldsomt tungt å lese. Skal du velge en krigsbok i høst, da bør denne vurderes sterkt.
Jeg er 110 prosent enig med forlaget når de skriver at «det er et viktig tilskudd til norsk krigshistorie». Boken inneholder detaljer om personer som ble likvidert, hvorfor de måtte dø og hvem som tok livet av dem. Likvidasjonene var en ekstrem form for krigføring. Å drepe et menneske på kloss hold var belastende for dem som fikk slike oppdrag.
Veum skriver på det måten at en kommer på kloss hold og ganske så nært rottejegerne. Slik var det da jeg leste om det tre binds lange verket om «Nådeløse Nordmenn» og om svenskene i «Det svenske sviket».
Alle bøkene til Veum er lest, og hver bidige er ganske så omfattende. Ingen er i nærheten så god som Veum til å dokumentere andre verdenskrig. Han er en mester på å ta for seg historie ned til hver minste detalj. Det er ingen tvil om at det ligger voldsomt mye arbeid bak bøkene hans, og jeg er hver gang mektig imponert.
Jeg håper så inderlig at dette ikke blir hans siste, men boken om Rottejegerne fortjener intet mindre enn terningkast 6.