TERNINGKAST 5: En skjult perle av en roman, for hvem skulle trodd at spionkrim/thriller-forfatter John le Carré mestrer romansjangeren så til fingertuppene. Dette er 498 minneverdig sider om livet og kjærligheten, skrevet på en eitrende god måte. Forfatteren har skrevet en rekke spionkrim/thrillere som gir en gåsehud, også denne ga meg som leser gåsehud, men det på en helt annen måte. Det er ubegripelig at vi har mistet slik en forfatter, for svært få viser slik et engasjement i sin skrivestil. Tror de aller Carréfans og lesere er enig med meg når jeg sier at ingen forfattere kan måle seg med Carré i antall interessante bøker. Som regel har forfatterne noen «miss» i løpet av sitt forfatterskap, Carré har i mine øyne ingen. I boken «En naiv og sentimental elsker» viser Carré sitt mest intelligente, jordnære og personlige jeg. For det er tydelig at han selv har brukt mye av seg i denne boken, og takk til Cappelen Damm som gir oss Carréfans mulighet til å lese slik et mesterverk.

Mer friskt syn på Antikken Hellas skal en lete lenge etter. Foto: Cappelen Damm

TERNINGKAST 6: Hett romantikk skrevet med en dyp røst, sjelden har jeg lest slik en rørende historie lagt til Antikken Hellas. Denne boken er med på å gjøre Antikkens Hellas mer interessant for de som ikke liker å sette seg inn i historie. Skolene i Norge bør kjøpe denne boken, for på denne friske og bemerkelsesverdige måte, kan det være enklere for elevene å ta til seg historisk kunnskap. Mye i boken er oppdiktet og det fortalt svært spennende, men også mye er historisk riktig. Historien om Akilles blir ganske mye mer interessant i denne boken.

Kan motivere deg som leser til å ta på løpeskoene. Foto: Cappelen Damm

TERNINGKAST 5: «Maraton Shots» er en kort roman om en mann midt i livet løper maraton i Dresden. Geir Nummedal har skrevet om et 42.195 meter langt løp der mange assosiative avstikkere underveis danner et bilde gjennom disse 96 sidene. Du som liker å løpe vil garantert kjenne deg igjen, og det er finslig hvordan forfatteren skildrer en «jogger som er ute og lufter dødsangsten sin», det siste i gåseøyne har Dag Solstad skrevet. Det er sjelden jeg er så enig med et sitat som med Solstad sitt.

Det er lett å leve seg inn i handlingen, og rives med, for en kjenner dråper av svetten renner nedover pannen underveis i lesningen. Sjelden har jeg lest en slik utmattende bok, samtidig så fascinerende hvordan en forfatter kan skrive så mye om en maraton. Uansett, dette er et funn av en historie, og Geir Nummedal viser med boken at han er et geni. Jeg er mektig imponert hvordan historien treffer en som leser.