KULTUR: Klar for storkonsert? Et requiem - en messe for de døde, verket som bare har blitt spilt en gang før i Norge.

Like etter påske, 22. april, står 170 sangere på scenen for å framføre Cyrillus Kreeks «Requiem», deriblant randabergbuer Rasmus Sand, Eli Sand, Øystein Enger, Gro Vistnes og Jan Harestad

— Det er ikke mange som tenker at requiem er en messe for de døde når de deltar på øvinger med en dirigent som har fyrverkeri i blikket og ører for de virkelig store klangene, skriver Jan Harestad til Randaberg24, han er en del av blandakoret Audite Vocem.

Kersti ala Murr er lokal prosjektleder for et gigantisk prosjekt, Norges korforbund er arrangør, og listen over deltakere er lang

Sandnes operakor, blandakoret Audite Vocem, kulturskolekoret Viva fra Sandnes, Sandnes symfoniorkester, et prosjektkor og Ukrainsk vokalensemble Mrija er med.

Dette er korets medlemmer. Foto: Privat

Med storfint besøk fra Estland

Musikken som framføres er estisk, og Estlands Nasjonalopera sitt guttekor kommer med over 50 sangere for å være med på dette. Hirvo Surva er stjernedirigent på europeisk nivå, og han skal lede orkesteret og koret gjennom konserten.

Kersti ser fram til en travel uke, for det er flere arrangementer som følger med besøket.

— Workshop på Norges Musikkhøgskole, konsert i Fagerborg kirke i Oslo, dirigentkurs i Sandnes, og en konsert i St. Petri for guttekoret sammen med Vokalensemble Mrija, et kor som er satt sammen av nyankomne ukrainske flyktninger, forteller hun.

Sangerne i Mrija, som betyr «Drøm», har deltatt i prosjektkoret med ukentlige øvinger fra i høst. Prosjektet har bidratt på mange måter, det er inkludering i praksis, norskundervisning, erfaringsdeling på høyt nivå, og ikke minst, veldig sosialt.

Prosjektleder Kersti ala Murr. Foto: Privat

Sang hele livet

Prosjektet har deltakere i alle aldersgrupper, fra barna som synger i kulturskolekoret Viva fra Sandnes til sangere med lang erfaring fra korsang, grå hår og mer lys på bursdagskaken enn det egentlig er plass til.

— Dette er utrolig morsomt. Det at vi klarer å få med oss så mange, viser jo at sang er populært, forteller Kersti og legger til.

— Vi har deltakere fra alle kommunene i Sør-Rogaland.

Musikk med et historisk bakteppe

Cyrillus Kreek skrev Requiem i 1927. Teksten er opprinnelig en estisk oversettelse av Mozarts Requiem, men den latinske oversettelsen ble eneste mulighet for framføring i Sovjet. Dette er utrolig spennende musikk.

— Klangbildet er kanskje litt ulikt det vi er vant med, men dette er vakkert, stemningsfullt og musikk som appellerer til alle, sier Kersti.

Det historiske bakteppet for musikken er alvorlig og kanskje dystert

— Sovjet okkuperte de baltiske statene, og kulturutrykk var preget av sensur og absolutt kontroll. Religion var forbudt. For Kersti, som er estisk, er historien viktig. Sang har alltid vært viktig for oss, og kortradisjonen i Estland er noe alle estere har et forhold til, det er nærmest sjelen vår, avslutter hun.