TERNINGKAST 6: Britisk krim i verdensklasse, en ener i sin sjanger. Det finnes svært få britiske forfattere som når Ruth Ware sitt nivå, og mange er nok misunnelig på Ware sin fortellergave, for det er kunst på høyt nivå. Ware er nåtidens Agatha Christie, bare mer leken, moderne, livlig og intens.
Ruth Ware er Agatha Christie på speed, bare ikke med full styrke. Passelig nok til å få pulsen til å øke og nok til å ta pusten fra deg.
Dette er forbausende bra krim, full av uforståelige pek i starten, som blir forståelig mot slutten. Med andre ord begynner ting å faller på plass når 2/3 av boken er lest.
«Mord og misunnelse» er klaustrofobisk, uforglemmelig, altoppslukende og fibrilsk.
Ware sin siste er hennes beste, og inneholder en genial og uoversiktlig mordgåte du aldri har lest maken til. Mordet skjer på Universitetet i Oxford, som garantert gir deg som leser frysninger.
Forfatteren har overhodet ikke volden i fokus, men det å male ut en hendelse. Den holder deg på pinebenken og lar deg gruble helt til alt blir kjent.
Du kommer garantert til å slite med å legge denne fra deg, du vil krible etter å finne løsningen. Britene kan være stolt over å ha slike krimmestere som Ware, hun skriver usedvanlig bra, og legger det meste fram pirkefritt, prikkfritt og perfekt.
TERNINGKAST 5: Guffen, kald og creepy krim, som får nakkehårene til å reise seg.
Spesielt med tanken på at hovedpersonene finner lik når de graver i hagen. Skal du grave i hagen denne sommeren, ligg unna denne kriminalromanen. Dette er ikke den mest brutale krimmen jeg har lest, og passer til de som ønsker seg spenning. «Paret i nummer 9» er den krimmen med størst overraskelse til slutten.
Det er noe legendarisk over Claire Douglas, hver gang glimter hun til, samtidig som det er noe sært over dette plottet. Hvert kapittel har en urovekkende cliffhangere, du tror det ikke før du har begynt på neste kapittel.
Stemningen er ubehagelig, og til å ta og føle på. Det er ganske så uforståelig at noen kan skrive slik et nervepirrende mesterverk. Nysgjerrigheten får deg til å sluke boken i et jafs.
Her bygges handlingen stein på stein, og ganske mye av historiens bestemor sin fortid avdekkes bit for bit. Ikke akkurat den enkleste mordgåten med tanken på at bestemoren har alzheimer og husker omtrent ingenting.
Med «Paret i nummer 9» snakker vi historie på høyde med Alfred Hitchcock.
TERNINGKAST 6: ADVARSEL — Ikke les denne før du skal legge deg.
Gjør deg klar til å bite negler, skjelve deg gåen og skremmes livskiten av deg. Sett deg godt til rette og bre pleddet over deg, eller legg deg godt til rette og trekk dyna godt på deg.
Disse elleve historiene er like makabre, brutale og voldelige som C. J. Tudor sine kriminalromaner, og holder samme ekstreme nivå. Når det er sagt liker jeg bedre Tudor i kortformat enn langformat. Dette er historier på høyde med Stephen Kings mange fornøyelser, faktisk er hun til tider bedre enn King.
Tudor skriver så innmari godt at du lever deg lett inn i historien. Et knirk fra en gulvplanke i boken føles så ekte at du kjenner hårene reise seg nedover ryggraden. Du får følelsen av at du ikke er alene i rommet du leser historien.
Dette er elleve uforglemmelige noveller, skulle bare ønske det var mange flere. Leserne møter en kaldhjertet morder som blir venn med en merkelig ung jente på en bensinstasjon på motorveien, og tar leserne med på en uhyggelig lang reise langs landeveien. Historiene har bråe vendinger og er ganske så mørke.
Hvis du ikke ble nysgjerrig etter å ha lest dette, da vet ikke jeg. Denne boken inneholder betraktelig mer gull, og hver en historie er gull verd.
TERNINGKAST 5: Landsbykrim som virkelig får deg til å tenke.
Forfatteren har vært smart ved å legge handlingen til et slikt miljø, for handlingen her hadde ikke passet i en storby. Fiona Barton har en ting, og det er en stødig penn og skriver med stil.
Dette er et mysterium der to lokale ungdommer overdose. I et lokalsamfunn blir dette forsterket, slik hadde det ikke vært i en storby, da hadde slike overdose-saker som dette druknet.
Det er ganske mørkt, og noen konspirerer. Det er fascinerende hvordan Barton klarer å skape spenning ved små virkemidler, og det meste er ganske så troverdig. Det kunne lett skjedd i virkeligheten, dessverre.
Tar av meg hatten for Fiona Barton, et geni av en forfatter, med «wow»-faktoren, og med et kaliber i verdensklassen. Barton skriver like gysende som hun gjorde i «Enken», og har holdt samme kvalitet siden. Med «En av oss skal forsvinne» har hun nok en gang bevist at hun kan sin sjanger, så håper vi får noe nytt fra henne «as soon as possible».
TERNINGKAST 6: Det gikk kaldt nedover ryggen da jeg leste denne psykologiske thrillere.
Dette er uten tvil den beste psykologiske thrilleren jeg har lest på årevis. Tenk å se sin tenåringssønn dreper en fremmed på gata rett utenfor husvinduet, jeg begynte faktisk å svette på morens vegne.
Denne thrilleren er lett å leve seg inn i, det takket være forfatterens originale måte å skrive på. Jeg har faktisk ikke lest noe liknende i hele mitt liv.
For hver morgen våkner moren en dag tidligere, en annen dag før drapet. Med en ny sjanse til å stoppe mordet. Et sted i fortiden ligger det et svar. På hva som utløste denne forbrytelsen. Du har ikke annet valg enn å finne det. Altså historien går tilbake i tid, alt for å endre på historien.
Dette er 373 sider med pulsøkende spenning, skulle ønske historien var lengre. Bestselgende, det skjønner jeg godt, måtte det komme mer raskt.
TERNINGKAST 5: Ny krimduo fra Sverige, kan fort danke ut andre krimduo i vårt naboland hvis de fortsetter med å skape slike fartsfylte og originale historier.
De skriver knakende godt, har en livlig fantasi og en levende måte å fortelle på. Forfatterne byr på en historie du lett får gåsehud av, og som aldri kan glemmes.
Personlig liker jeg krimhistorier som veksler mellom nåtid og fortid. Det at mordet overlates til en nylig hjemkommen FN-soldaten og politimann Tomas Wolf var ny. Det er ikke mange som har funnet på den komboen, og jeg liker den godt.
Jeg har lest det meste av Pascal Engman, men her har han slått seg sammen med et annet geni. Vel, denne kriminalromanen er ikke like god som Engman sine egne, men samarbeidet kan fort bli noe stort fortsetter de på denne måten.
Måtte det komme en ny bok i «Skumringstimen»-serien brennkvikt.
TERNINGKAST 5: Ikke tam et øyeblikk, nervepirrende så til de grader, men kanskje litt rotete til tider.
Ingen krim for de som må ha lyset på om natten, eller de som ikke tåler hardbarka krim. Dette er andre bok i serien med Sofia Hjortén, en av de råeste karakterer i svensk krim.
«I mørket» handler om en forsvinning, og kamp mot klokken. Hvert kapittel inneholder frampek til neste kapittel, og får pulsen til å øke. Blodtrykket øker også i takt med hovedpersonens kamp om å finne en løsning.
Handlingen er som i tittelen; mørk og dyster, i tillegg er den sterk, og du blir lett lurt til å tro noe, som ikke stemmer og blir ganske paff når sannheten til syvende og sist kommer mot slutten av boken.
Nok en gang glimter forfatteren til. Gleder meg alt til neste krim med Sofia Hjortén i hovedrollen.
TERNINGKAST 5: Lett å få klaustrofobi når du leser «En leilighet i Paris», der handlingen er lagt til et nabolag der alle er mistenkte i en sak. En urovekkende krim som setter sine spor hos deg som leser.
Du aner ikke hvem som har gjort hva, du klør deg i hodet, og ser deg over skuldrene. Det er heller ikke enkelt å skjønne hvor det går, det hele vet en når siste side er ferdig lest.
Handlingen er lagt til et lite området, innen et kort tidsrom, og det gjør ikke historien mindre fengslende, tvert i mot, personlig liker jeg når handlingen utspiller seg over et bestemt antall timer/dager/måneder/år.
Lucy Foley første bok ga mersmak, denne er omtrent like sensasjonell, gi meg som leser flere frysninger i framtiden er du grei.