TERNINGKAST 5: Må årlig innrømme jeg begynner å bli rimelig lei av krangling i bokform, spesielt den som startet med Marte Michelet sin bok «Hva visste hjemmefronten?» i 2018, la det avslutte med denne utgivelsen.
Jeg tror vi alle har forstått at kildebruk er viktig, og jeg har lært en god del av denne krangelen, så la nå denne debatten legges død.
«Krigen, Holocaust og hjemmefronten» er en grundige avhandling, med en drøss av tydelige presiseringer som aldri har blitt gjort før i noen som helst artikkelsamling. Den inneholder bidrag som er verdt å bli trykket på papiret og bør leses for å få et mer nyansert bilde av følgende; krigen, holocaust og hjemmefronten.
Boken er fullstappet med artikler som besvarer det meste vi lurer på. Mellom linjene får en svar på det meste og det i løpet av 280 sider. Artikkelforfatterne som bidrar i denne boken har stålkontroll på feltet, og dette er glupt utført.
Jeg er mektig imponert, kan vi få flere artikkelsamlinger med Mats Tangestuen som redaktør. Her er det artikkelforfattere med gedigen erfaring. Jeg tar av meg hatten. Av alle artikkelsamlinger om andre verdenskrig som er gitt ut på vårparten 2023, er dette en av de beste.
Dette er en relevant bok for å kunne forstå en god del av andre verdenskrig i Norge, lettlest er den også. Alle skoler bør ha slike artikkelsamlinger på pensum, eller deler av den som pensum.
TERNINGKAST 4: Endelig en selvhjelpsbok for nybakte foreldre, vi trenger flere slike.
Selv jeg uten barn fant glede i denne, og ikke minst vil kommende foreldre også hygge seg med innholdet mellom disse permene.
Jeg blir jo nysgjerrig når forlaget skriver; «Kaptein Sabeltann. Alle voksnes store skrekk siden 1989. Det er lørdag klokken 10.00 og dagen har vart i fire timer. Det er det vanlige for enhver småbarnsforelder har jeg nå forstått». Allerede da var jeg solgt.
«Fra 0 til 365» fikk meg også til å le til jeg gråt en skvett, det er ganske artig hvordan Rune Strupstad Andreassen skriver, og det med innlevelse. Skjønner jo han skriver av erfaring. Boken er kanskje for kort, 144 sider, burde kunne skrive dobbelt av det. Mye står igjen ubesvart.
For når Andreassen har startet å skrive om noe, hopper han litt i det forteste laget til et nytt tema, det kunne han spart seg for. Han er ingen guru, men dette er en finfin første bok om emnet, start her, det er lett å forstå, og heller gå videre til en mer krevende leseopplevelse senere om samme tema.
Jeg føler jeg overhodet ikke er utlært, men en fin liten start, og mye jeg kommer til å ta med meg til den gang jeg blir en ventende far. Bravo Andreassen, en god debut, skrevet med en lattermild tone, gi oss mer litteratur av denne sorten er du grei. Ingen har skrevet enklere om temaet, alt blir komplisert i forhold.
Finfin til å begynne med eller sped på med, og ta en pause fra tung litteratur om samme tema.
TERNINGKAST 5: Boken jeg har ventet en god stund på, oppfølgeren til Ragnar Volds bok «Motstand» fra 2006. Knakende bra vi fikk denne boken, på tide med en samling artikler som denne, helt utenom det vanlige.
Mektig imponert over Vold sin journalistiske teft, en journalistisk bauta har fått sitt livsverk, to bind som vil stå igjen som gulltiden for Dagbladet, en svunnen tid, det ikke ser ut til vi får igjen.
Der forrige bok sluttet, begynner denne, og det er et sterkt bidrag til tiden fra 1945 til 1967. Dette er ganske så modig, opprivende og gruverdig lesning, og på mange måter interessant.
Vold sine utenriks- artikler fra Dagbladet er innsiktsfulle, oppskakende og formidabel.
Siden Vold var utenriks-journalist, er dette førstehånds-historie om de dominerende politiske konfliktene på midten av 1900-tallet. Vi trengte denne utgivelsen, hvor artiklene fra venstrevridde Vold, vi snakker krig og fred, og diktatur og demokrati.
Volds tekster stimulerer vårt syn på Europa og verden, spesielt med tanken på det usikre 2023 vi lever i.
Det som kom fram i første bind med artikler var advarslene mot det nazistiske Tyskland. Det ga Ragnar Vold en plass i første rekke blant norske journalister, ja også blant kolleger i Norden. Hans 22 år som Dagbladets utenriksredaktør etter krigen må sees som en fortsettelse av trettiårenes journalistikk.
Boken gir svar på mye jeg undrer på. Vold trodde på menneskenes makt over sin skjebne, han trodde på fornuften og hadde en usvikelig tro på ordets betydning og makt. Som journalist var han en opplysningsmann - en formidler av kunnskap til den store og uensartede leserkretsen som en avis har. Dette kommer tydelig fram i boken
Det er sikkert mange journalister som kunne fortjent en slik samling, men Vold sine var i en klasse for seg selv. Han hadde et frisinn svært mange kan drømme om, og det er ganske så kaldslig hva som har blitt formidlet i artiklene.
TERNINGKAST 5: Ingen kan historie bedre enn Alf R. Jacobsen, ingen er så avslørende som Jacobsen. Denne gang tar han leserne sine med til vårparten av 1978, delvis selvopplevd, og tilnærmet som en kriminalroman.
Det som er glimrende med Jacobsen er at han allsidig tar for seg alt av historie, denne gang om «Tredje verdenskrig ved Nordkapp». Jeg glemmer ikke NTB-boken hans «Først med det siste».
Trengte vi denne historien dokumentert, «ja» er svaret mitt, for det er mange som lurer på dette hvor kolossalt tredje verdenskrig var, er den noe liknende det vi opplever i dag. Finnes svært få bøker om temaet, så godt vi får dette tilskuddet.
Mer autentisk bok fra Jacobsen skal en lete lenge etter, for av alle bøker han har skrevet er dette en mer eller mindre selvopplevd hendelse. For som ung reporter på en fiskebåt i samme område som dette skjer fikk han med seg det meste.
Vi snakker her om et nervepirrende og grenseløst øyeblikk, da supermakten spilte et hemmelige spill under vann. Spennende er det også at forfatteren gir den første troverdige forklaringen på hva som kan ha skjedd da garnbåten «Utvik Senior» med ni unge fiskere forsvant.
Konklusjonen til forfatteren er såpass skremmende, unik, ualminnelig og ubegripelig, at du sitter måpende igjen når permene er slått sammen: for dersom haukene og krigshisserne ikke bringes til taushet - anført av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg med støtte av regjeringen Støre - kan konflikten i Ukraina utløse tredje verdenskrig.
Konfrontasjon mellom NATO og Russland som i dag har større intensitet og risiko enn noen gang før er det mest besettende med Alf R. Jacobsens nye bok. Underfullt at noen ikke har skrevet om denne hendelsen før. Så får bare håpe vi får mer om tredje verdenskrig av Jacobsen, for andre verdenskrig er mer eller mindre ferdigskrevet fra hans side.
Dette er også Jacobsens korteste utgivelse, og den boken som går over kortest tidspunkt.
Jeg mener det fort blir mye rundt grøten ved lange avhandlinger, slik er det overhodet ikke i Jacobsen sitt tilfelle. Du kjenner fort nakkehårene reise seg ved å lese Jacobsen sine bøker, og det er ganske så innsiktsfullt når det gjelder forfatterens nyeste bok.
TERNINGKAST 5: Bok syv «Død og pine» er mer intens, mørk, urovekkende, sjokkerende og overraskende enn Torgrim Sørnes tidligere bøker i serien.
At Norge har drevet med slike henrettelsesmetoder i fredstid er vanskelig å forstå, hvert fall med tanken på det fredelige Norge vi lever i dag. Det er umulig å begripe, og Sørnes skal ha for sitt engasjerende språk, og formidlingsevne av en annen verden.
En skal her til henrettelsene som skjedde i Norge fra 1749 til 1752. Stakkar folk, eller fortjente de det? Akkurat det spørsmålet får en svar på mellom disse permene.
Det er noen avskyelige henrettelsesmetoder som skildres, beskrives og skisseres, og det er ikke spart på noe.
Grøss og gru, vi snakker her om henrettelse ved brenning på bål, henging i lenker, halshugging med sverd eller øks og folk som blir knepet med glødende tenger. Vi kommer tett inn på forbryteren, fogden, bøddelen og presten, og til tider er det vondt å lese.
Dette er 325 sider en bare må lese, for å skjønne seg på Norges blodigste historie. Grusom som det var, er det svært få som vet. Torgrim Sørnes er en av våre fremste innen temaet, og imponerer gang på gang.
Håper det kommer flere bøker om henrettelser i Norge. For selv om Norge ikke er stolte over historien, trengs det å dokumenteres.
TERNINGKAST 5: En større tankevekker skal en lete lenge etter, Bjørn Hatterud skriver sjarmerende, rørende og sterkt.
Leserne får her et innblikk i et liv som homo med funksjonsnedsettelse, det er ganske så tåredryppende til tider, men mest av alt er den livlig. Av alle bøker Hatterud har skrevet, er dette den biografien med den mest unik vinklingen. Han har alt skrevet en biografisk reise rundt Mjøsa, som jeg ikke glemmer med det første.
Svært få klarer å skildre et folkeliv på denne måten, og det er usannsynlig at noen kan nå Hatterud til støvlene. Det er ubegripelig at noen kan være så flinke til å lire av seg kulturelle og sosiologiske betraktninger, men Hatterud er i en verdensklasse.
Varmt, nært, sårt og underbart om livet i blokkene på Bjerke og folkene der.
Vi kan gjennom disse hundre sidene lære av Hatterud sin klokskap, og poetiske vinklinger. Han glimter til i hver eneste setning, la det blir flere bøker av denne kvaliteten.
Av alle bøkene Hatterud har skrevet, som etterhvert blir en del, er «Blokka på Bjerke» forfatterens beste. Den er leseverdig, hvor en får respekt for de som bor i drabantby og blokk. Hatterud deler av sin kjærlighet, som er nødt til å lære av ham. Vi er nødt til å lære av å være takknemlig for det minste vi får ut av livet. Jeg tar av meg hatten, og håper det blir mer fra dette litterære vidunderet.
Nynorsk gjør historien stivt, men også ganske så rørende, i tillegg er det flere ting mellom disse permene som tynner det ut. La oss håpe vi får flere slike skattekister av biografier av Hatterud, føler han har mer å by på enn dette.
TERNINGKAST 5: Skoledagboken du bare må ha, enten du er 18 eller 81 år, denne passer for alle som trenger en latter, skrevet av to genier, med en av våre dyktigste fotografer. En finner som eldre ungdomskilden ved å lese denne.
Det er lett å leve seg inn i livet til Tina og Bettina usminkede og sminkede liv.
Denne boken inneholder ikke bare det som en skoledagbok inneholder, den er også proppet full med Tina og Bettina skøy og tull, samt app'legøyer som de anbefaler en som leser å gjøre.
Jeg fikk meg en god lott av denne, og begriper ikke hvorfor en slik skoledagbok ikke har kommet før. Hadde jeg hatt denne boken hadde det garantert vært enklere å overlever skolen.
Vi trenger flere slike aha-opplevelser som dette, skrevet av noe fargeklatter som Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen. Boken inneholder som nevnt mye annet enn notatsider, her får en blant annet juksetips, sminketips, stilguide, horoskop, tester, lister, diverse triks og overlevelsesstrategier.
Det er vanskelig å ta det seriøst, og om den ikke er årets beste bok, er den uansett tidenes beste skoledagbok.
TERNINGKAST 5: Ganske skremmende om vårt skjøre samfunn, en advarsel som trengs, måtte den bare tas alvorlig.
Lettere å skjønne seg på dagens sikkerhetspolitikk med denne brede og dystre framstillingen, spesielt mørk er tittelen «Verden blir ikke den samme». Det kan virke som det ikke er håp, men blar en gjennom og leser boken er det like mange lyspunkter som mørke.
Dette er en brilliant framstilling av landet vårt i en ny tid, der vi nordmenn må lære oss å mestre konfrontasjon, for dette er et spill som er nytt for oss.
I Vesten har vi tenkt at et samarbeid med Russland vil føre til fred og forsoning. Nå ser vi at vår nye sikkerhetspolitiske hverdag handler om konfrontasjon, i bred forstand. Konfrontasjon om energi, handel, nyhetsbildet, informasjon, verdier og territorium. Det som står på spill, er hele vår vante verdensorden.
Jane Haaland Matlarys formidlingsevne er av de sjeldne, dette er skremmende lesestoff. For Russland sin krigføring i Ukraina utfordrer vår vante verdensorden, og her får vi et meget hårreisende og greit forståelig bilde av sikkerhetspolitikken i verden.
Boken «Verden blir ikke den samme» er en gyselig å lese hvor naive mange i Norge og Vesten har vært. Dette er ikke noen dum bok, for vi har mye å lære.
Det er først når en får dagens verden så tett innpå, en skjønner hvor sterkt sikkerhetsnettet vårt egentlig er.
TERNINGKAST 5: Bli med bak kulissene i det velfungerende og harmoniske landet vårt. Sosial tillit er svært viktig, og er nøkkelen til det meste, det mener både politikere og forskere.
Dette er Nina Witoszek sin første bok på norsk, og en pangstart. Dette er bunnsolide saker. Hjelper på med tanken på at Joly styrer halvparten av spakene. Boken er kort, akkurat passe lang.
Mye blir besvart, deriblant; legger nordmenns store, nesten grenseløse tillit til myndigheter og statlige institusjoner veien åpen for korrupsjon, maktmisbruk og nasjonale sikkerhetstrusler - og for at vi nordmenn i for stor grad tolererer inkompetanse?
Endelig en lettfattelig bok om en samfunnsgode vi alle drar nytte av daglig. Vi trenger slike kunnskapsrike veivisere som disse to. Dette er en kryttsalve som jeg ikke begriper kom tidligere, men det trengs slike dyktige formidlere som Joly og Witoszek.
Kanskje ikke Eva Joly sin beste utgivelse, men ganske så nyansert bilde av den sosiale tilliten, og en ganske så interessant avhandling.
TERNINGKAST 6: Endelig et nytt verk om Nansenhjelpen, og denne gang om kvinnenes rolle, denne gang er de i fokus. Det er lenge siden det er skrevet noe med en slik faglig tyngde om Nansenhjelpen.
Dette er sterk og heftig lesing, grusomme kår kommer fram mellom linjene, fra operasjonene da jødiske flyktninger skulle reddes, og da spesielt barn, under annen verdenskrig. For disse damene var det å redde et annet menneske det viktigste i verden.
Det som er unikt med dette verket om Nansenhjelpen er at kvinnene løftes fram, det trengtes, for å skjønne seg på. Leser en denne og andre om temaet er det meste besvart.
Dette er en historie vi trenger i en håpløs tid som dette, den gang det fantes få pillråtne folk i verden. Vi snakker handlekraftige kvinner, som virkelig gjør dette verdig å lese, og vi trenger flere kvinner som dette i nåtid.
TERNINGKAST 5: Skremmende lesing om kunstig intelligens, men en av vårens mest nyttigste leseropplevelse, på tide vi fikk denne grundige gjennomgang av AI. Bør bli pensum på skolen, for det er skrevet mange bøker om temaet, men ingen er så omfattende som Inga Strümke sin bok.
Treffer blink på samtlige kapitler, og forfatteren er raus i sin presentable framlegging. Jeg tror denne vil bli en bestselger i andre land, og at Inga har skutt gullfuglen med å skrive om dette, vi snakker en bok som lett kan bli prisvinnende, og nå langt utover Europa og verden.
Med lupe inn i framtiden tar forfatteren grundig for seg det voldsomme kunstlig intelligens er og kommer til å bli. Fabelaktig til tusen, og et levende språk, som gjør det enkelt å pløye seg igjennom. Måtte den nå mange, for denne er god for et kolossalt stort publikum.
Denne boken vil ha stor betydning for framtidens intelligens, og jeg tror neppe det blir med denne versjonen. Tror dette er noe som fort vil endre seg, men godt er det at denne boken er så generell som den er.
Med denne blir den kompliserte intelligensen, enklere å skjønne seg på.
«Maskiner som tenker» trekker klare linjer gjennom utviklingen og det har blitt gjort fine drøftinger av hva som vil skje videre.
Den er engasjert skrevet av Inga Strümke, som ikke sparer på noe. Det handler om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.
Det er lett å bli sjokkert til tider av denne boken, her tas det meste på kornet.
TERNINGKAST 5: Trenger vi denne boken om rase-historie, svaret er «ja», for denne er fullstendig fra første til siste side. Det må være krevende å skrive slik et grundig, nøyaktig og inngripende verk. Jon Røyne Kyllingstad tar leserne med på en tidslinje, hvor historien vår er den røde tråden, som gjør det lett å følge.
Bøker som er skrevet om samme tema tidligere tar mest for seg andre verdenskrig. Ingen har mer kunnskap om rasevitenskap enn Jon Røyne Kyllingstad. Dette er en meget saklig bok skrevet om temaet, som virkelig settes i et urovekkende lys.
I denne boken forklares de forskjellige vitenskapsdisipliner som har vært brukt i historien – og som har latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi.
Denne boken tar for seg både før og etter andre verdenskrig, den fokuserer på hele historien. Der hvor tidligere bøker om temaet er mangelfulle, er denne ganske så innholdsrik, og mangler absolutt ingenting.
Det er vanskelig å få med seg alt om temaet på under 500 sider, men jeg føler at Kyllingstad får fram det meste og det kompakt innbundet. «Rase» viser i tekst og bilder hvordan rasetenkningen har preget både vitenskapene og samfunnet i langt større grad enn vi til nå har anerkjent.
Når det kommer til rasehistorien har menneskene mye å skamme seg over, og det er vanskelig å begripe.
TERNINGKAST 5: Dæven så bra, slik skal biografiske avhandlinger skrives.
Denne inneholder så mye ukjent om en NRK-bautas journalistiske virke og liv, et arbeidsliv på god og vondt. Jeg visste ikke en brøkdel av dette, det er tydelig mye har blitt holdt skjul.
For de som måtte lure på hvordan det er bak kulissene til rikskringkastingen vår, da bør denne boken leses.
Her letter han på det absurde sløret, og en kommer tett på hendelser, og under huden på et journalistisk liv svært få kan måle seg med.
Her får vi de dramatiske hendelsene i Borchs mange årige liv i embetets virke.
Erfaringene skriver seg fra løpende nærkontakt med så forskjellige prosesser som Solidarnosc i Polen, utviklingen i Israel, nedrustningsforhandlinger, bruk av dødsstraff i Texas, forholdene i og til EU, krig i Afghanistan, USA, Treholt-saken og mye, mye mer. Sentralt står forholdet mellom politisk makt, løgn og fordreide virkelighetsbilder, sosial urettferdighet og viljen til å finne en sannhet i det hele.
Jeg var litt usikker på om denne biografien kom til å kjede meg, men neida, lese denne biografien angrer jeg ikke et sekund på. Vi trenger at flere slike mediefolk deler av sin arbeidserfaring og gir oss lesere innblikk i sin virke etter at de har gått av som pensjonist. Men det kan fort bli kjedelig, og vel, Borch er en grinebiter, som gjør hans vinkling mer ærlig, inngripende og komplett på så mange vis.
Føler han ikke klarer å komme over alt i denne biografien, en god del står ubesvart. Kanskje vi får en oppfølgende biografi. Det hadde jeg i hvert fall satt pris på.
TERNINGKAST 6: En kriminelt spennende detaljert avhandling om det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA skal en lete lenge etter.
Det er ubegripelig at en forfatter kan finne fram til så mye ukjent informasjon, det ligger et grundig arbeid bak.
Hvert kapittel er proppet fullt av overraskelse, mye er urovekkende. Jeg undrer meg over alt, men føler det meste blir besvart. Ingen kan mer om Norges-spionasje-historie enn Bård Wormdal.
Jeg har lest både «Sattelittkrigen» fra 2011 og «Spionbasen» fra 2016 og visste hva jeg gikk til, dette er en av våre fremste sakprosaforfattere, ferdig snakka. Her er det ikke noe døtid, her er det rett på sak, og han holder interessen oppe til siste side.
Lyttestasjoner kamuflert som naust i havgapet, spiontokt langt inn på russisk jord, strengt bevoktede radaranlegg, fly og skip som samler informasjon i skjul. Alt dette har vært del av et hemmelig etterretningssamarbeid mellom USA og Norge som også omfatter avlytting på den russiske grensa og tapping av sivile satellitter.
Da jeg leste hva forlaget skrev om boken, var jeg solgt. I dag er den brennaktuell, i hvert fall med tanken hva som skjer i Europa. Mye som beskrives her er ille, og det er troverdig formidlet mellom to permer fulle av konkrete skildringer som får deg til å klø deg i hode. Gjør det klar til å bli fascinert.
TERNINGKAST 5: «Det er ikke gull alt som glimrer», det ordtaket passer perfekt til denne utgivelsen. Det er galskap å lese hvordan det er på innsiden av menigheten Samfundet i Egersund og Kristiansand, det er grufullt og rystende at det faktisk eksisterer noe slikt i dagens Norge. Det virker som det ikke er noen grenser for hva lederne av menigheten finner på, det skal mye til å finne noe så horribelt.
Bare det at de tror at 1749 nordmenn, bare de, er på vei mot himmelen, for meg til å himle med øynene.
Jeg er ganske sikker på at dette er en av mange slike historier, bare at svært få bli kjent. Derfor er det modig av Robin Andersen å fortelle sin utbryter historie.
Dette er en bok jeg aldri kommer til å glemme, et portrett av et trossamfunn som gir deg klump i halsen og flere ting som poengteres i «Alene ut» får deg til deg til å måpe. Det er ganske skrekkslagent at kun tolv menn sitter å bestemmer over menighetens medlemmer, det er urovekkende å tenke på.
Hva Robin Andersen har vært vitner til i løpet av årene som medlem i menigheten er uhyggelig, og bemerkningsverdig, derfor står det stor respekt av at han forteller om sine opplevelser fra de grusomme hendelsene. Det var også modig å bryte ut, for bryter en ut fra denne menigheten mister en alt.
Historien til Andersen er fabelaktig formidlet av forfatter Bjørn Markussen, og tyngden finner en spesielt i de mange interne og hemmelige dokumenter som forfatter Markussen har avdekket. Det er ille hvordan Samfundet ser på andre menigheter, falsklærende som de kaller det.
TERNINGKAST 5: Denne våren har Liv forlag gitt ut «Angitt av mamma», som er en nyutgivelse av en bok som kom som et sjokk i bokmarkedet i 2006.
Den er en vond, uforståelig og ufattelig, historie om jøden Maria (Schwartz) Gabrielsen.
Hun har fortalt det med egne ord, og ingenting er spart. Marias mor ble nemlig forelsket i en SS-offiser, og for å starte et nytt liv med ham, anga hun både ektemannen og sine sju barn til Gestapo. Det brister i hjertet når en leser slike historier, selv om at Gabrielsens historie nok er et av mange liknende historier, som aldri har blitt fortalt.
For en grusom skjebne, barna overlevde, men mannen ble gasset ihjel i Auschwitz. Det er ubeskrivelig vondt å lese, og du sitter bare å venter på hva som skjer når du leser side opp og side ned.
Jeg leste den opprinnelige utgivelsen, og visste hva jeg gikk til, trodde det skulle være enklere, men der tok jeg voldsomt feil. Det er like vondt å lese denne historien i dag, som det var for 10 år siden da jeg tilfeldigvis fant boken på billigsalg på et bibliotek i distriktet.
Den nye utgivelsen har mye ekstramateriale, med blant annet innblikk i Marias liv fram til i dag. Det er vel et av historiens største svik begått i en enkel familie. Tror nok det er mange slike historier som burde blitt fortalt, men som er fortiet. Dette er et eksempel som fikk meg i sinne og få meg til å gråte.
Takk til Oddvar Schjølberg for du tok tak i historien, og laget en nyere versjon. Vondere krigsberetning skal en lete lenge etter.