TERNINGKAST 6: Du verden for et comeback, det skulle ta fem år før vi fikk noe nytt fra det litterære talentet Kjell Erling Bardal. Aldri før har utrykket; «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» passet bedre.
I «Cafe Tivoli» blir leserne kjent med en sympatisk morder, som er ganske så unikt, og kanskje er denne krimmen den mest fargerike lest på lenge. Jeg mener det er fryktelig ille at et av de større forlagene ikke har kapret Bardal enda.
Denne kriminalromanen handler om en alvorlig forbrytelse, hvor hovedpersonen Stig Ove Sivertsen kommer til penger og sammen med kjæresten starter han en cafe på Herøy. Samtidig som ting lykkes, har en av karakterene som mål å avsløre Stigs forbryterske virksomhet.
Nakkehårene reiste seg i denne sjamerende og engasjerende krimmen, den er pussig til tider og forlokkende. Oppslukt blir du allerede fra første setning. Av de tre Bardal har skrevet, er dette uten tvil hans beste. Den er også litt humoristisk, samtidig som han gjør artige vinklinger alvorlige.
Det er vel den krimmen som er den mest «sirkusaktige» skrevet fra en krimforfatter dette århundret, og får deg til å smile innimellom. Bardal skriver filmatisk, med et ganske så overfladisk språk, vel, plottet er langt ifra febrilsk. En annen ting er at historien er langt ifra heftig, men du verden for en glimrende fortellerstemme Bardal har. Det har han nå vist for tredje gang på rad.
TERNINGKAST 5: For en gavepakke for fantasy-folket, og en bok som lett kan være en døråpner for veien inn til en ny sjanger for deg som aldri har vist interesse for fantasy-sjangeren.
Dette er elleville saker, så mange fantasy-elementer i en og samme bok har ikke Siri Pettersen bydd på før, et klimaks av uante dimensjoner.
Steike, dette er strålende litteratur, og fantasy av høy kvalitet. Det er ingen kvantitet med Siri Pettersen. Denne heftige og bloddryppende boken her, er det fart og spenning i. Jeg tror at Siris bok kan få dem som ikke liker å lese til å begynne å lese. Hun skriver enkelt om vanskelig kjærlighet og bristende tillit, og den rommer så mangt.
På ny står Pettersen støtt i sjangeren, og skyter impulser ut i alle kanaler. Det kan ikke bli mer levende enn dette. Boken er gyllen fra perm til perm, og nok en gang utmerker Pettersen seg som en utsøkt roman, den er storslått og storstilt.
Pettersen er til nå, dette årtusens beste fantasy-forfatter, og det ikke bare blant de norske, men også de internasjonale. Dette er enestående og solide saker, hvor absolutt alt ved fantasy-sjangeren tas i bruk. Boken er langt fra usaklig, og holder et nivå svært få fantasy-forfattere har klart å nå tidligere.
At vi har et slikt kaliber av en fantasy-forfatter i Norge, det kan vi være rimelig stolt over.
KORT ANMELDELSE: Uten tvil årets mest personlige biografi, alle kan lære av Arif, om hvor vanskelig det kan være å leve i nuet. Forfatteren skriver seg til terningkast 5 med denne, og er et forbilde for mange.
Kan neppe skrives varmere, og «Falle på plass» må være krevende å skrive. Den er skrevet ganske ekte, om rasisme og utenforskap, og en familiesituasjon preget av frykt og kjærlighet. Et arsenal av historier, du bare sitter med tårer igjen.
Det er mye lærdom i Arif sin bok, spesielt med tanken på hvordan forfatteren har opplevd det meste, du sitter igjen og tenker, vi nordmenn har langt å gå før vi skjønner hvor feilen ligger.
KORT ANMELDELSE: Av tre utgitte bøker om Therese Johannessen, er dette den grundigste, den er til å bli overveldet over hvilket arbeid som ligger bak. Dette er en vellykket framstilling. Med denne skriver Rustad seg til terningkast 6.
Selv om Per Asle Rustad går grundig til verks, er det mye som står ubesvart. Enestående arbeid, hvor all nytt i saken kommer brått på.
Denne er også en av få cold case bøker som har holdt min interesse. Per Asle Rustad har skrevet flere bøker, sist om Tengs saken, men denne er nok hans beste.
TERNINGKAST 6: En kraftfull roman, lest i et jafs. Sjelden setter en roman meg ut, og setter dype spor som denne gjorde. Du har sjeldent lest maken om relasjoner i noen som helst norsk roman. Hun tar det på kornet, dette som har med nære relasjoner å gjøre.
En blir bundet til historien, til siste side er slukt, en må bare få med seg resten, en kan ikke la være.
«Nære relasjonar» er et eksempel på at innholdet ikke trenger å være sjarmerende, men nynorsken har sin sjarm. Lettrørte personer kan slite, tårene presser på i løpet av disse 173 sidene.
Maria Tryti Vennerød er Norges nye Sigrid Undset, skriver like sterkt om kjærlighet og relasjoner. Det er vanskelig å ikke rynke på nesen, og kjenne en klump i halsen. Jeg er overrasket over at noen kan skrive så tankevekkende om relasjoner.
TERNINGKAST 5: En kort og kraftig roman, hvor forfatter Aasne Linnestå går rett på sak.
Skjørere blir det ikke, i denne historien som har overflod av romantikk. Det handler om å bearbeide sorg, og «Sommer i mørket» er ganske så intens.
Kanskje den romanen som i år har gitt meg mest, på få sider. En av de få romanene som i løpet av året er vanskelig å glemme.
TERNINGKAST 6: De fleste kjenner Morten Hegseth som homo og kjendis, her får en innblikk i det ukjente av Hegseth sitt liv.
Han er et forbide for mange, og sjarmerer folk i senk på TV-ruta, men hvem er Hegseth egentlig. Av alle bøker kjendiser skriver om seg selv, er dette uten tvil den beste.
«Mr. Hell» er banebrytende skrevet, og det står respekt av hvordan Hegseth åpner seg, vi trenger flere som det gode eksempelet TV-personligheten og kjendisen er.
TERNINGKAST 4: Lettrørt, treffende og overfølsom roman, dikterisk er Marthe Bleu et vidunder av en forfatter.
Ikke bok for den pripne leser, og du blir utsatt for en fintfølende opplevelse litterært. Mye i denne romanen er en fornøyelse å lese, men inniblant er det kjedelige øyeblikk som dessverre drar den ned.
Forfatter Bleu som er fotokunstner skal ha for en debut litt utenom det vanlige, akkurat passe lang er den også.
TERNINGKAST 6: Ingar Sletten Kolloen gjør det lettere å skjønne seg på den dramatiske krigen som pågikk fra 1940 til 1945 i Norge.
Tredje og siste bind i «Under krigen» er en merkverdig og altoppslukende avslutning, hvor Kolloen viser hvilken formidabel forfatter han er.
Den avdekker mye kjent, men med Kolloen sin lette pen, vil de som enda ikke har lest om krigen, få en ganske så finurlig inngang til mye spennende stoff. Han gjør selv de kjedeligste stundene av andre verdenskrig spennende. Det er også hjerteskjærende og opprivende å lese om enkeltmenneskers skjebne.
Kolloen er en av våre dyktigste historieformidlere, og det helhetlig er dette verket det beste skrevet om andre verdenskrig. Nye generasjoner trenger kun Kolloens verk for å forstå helheten av krigens brutalitet og lykkelige stunder.
Han er målbevisst med sitt verk, som rommer så mangt, og er perfeksjonist til fingertuppene. Skarpest skrevet om den fem lange krigen.
TERNINGKAST 5: «Isbjørnen som overlevde alt», er bunnsolid om Hammerfest byvåpen, rikt illustrert og lettlest. Kanskje på tide at flere kommuner gjør det samme, det er nok byvåpen/kommunevåpen å ta av. Dette må jo være et av Norges vakreste byvåpen/kommunevåpen.
Slike bøker har sin sjarm, og den er ganske personlig skrevet. Kanskje litt smalt, men historie, enten det er lengst til sør, lengst til nord, lengst til øst, lengst til vest, på kryss og tvers av Norge, så vekker det interesse, i hvert fall hos meg.
Kan vi ikke få en trend, er det ikke flere kommuner som er stolt over byvåpenet/kommunevåpenet sitt. Det er ingen tvil om at det opp igjennom historien er kjempe for et så fint byvåpen.
Det er tydelig, kommer i hvert fall tydelig fram mellom linjene, at forfatter Anne Ellingsen er stolt over byvåpenet sitt. Ingen tvil om at det ligger mye arbeid bak avhandlingen om Hammerfest sitt Byvåpen fra sosialantropolog og forfatter Ellingsen.
Boken er også kort, så det at hun har klart å gjøre det så kompakt, og silt ut det viktigste er imponerende arbeid, ingen tvil om at det er mer enn dette å skrive.
Med boken om Hammerfest sitt byvåpen, går forfatter Ellingsen grundig til verks, og på så få som 53 sider blir vi kjent med Hammerfest, som er en idyllisk perle i Troms og Finnmark fylke.