BOKANMELDELSE: Jeg er kry over at en av Norges beste novellister kommer fra Rogaland. Tone Myklebust sine noveller er korte, akkurat passelig spør du meg. Jeg bruker som alltid lang tid på noveller, de skal synke inn disse korte tekstene, og mange av den gir utallige inntrykk.
Det er lenge siden jeg har ment følgende om en novellesamling, men med denne fortjener Myklebust en Bokhandlerpris og faktisk er denne så godt skrevet at den også bør vurderes til Brageprisen.
Ved hjelp av få ord får Myklebust virkelig fram en kraftsalve av de sjeldne. Dette er ganske så uforglemmelig hva en sluker mellom disse to permene.
Hun stopper ikke å overraske med sine underholdende og alvorlige skråblikk. Det handler om uutholdelig arbeidsforhold, om et skolesystem som svikter og skattefusk for å nevne noen. Ingen har klart å ta dette på kornet, i løpet av en så kort tekst, som Myklebust. Sjarmerende er den skrevet på nynorsk, og da blir de små ting store.
I «Rutine ved varsling» møter leserne med enklere ord personer som er trengt opp i et hjørne, i det som er Myklebust sin andre novellesamling.
Forfatteren har evne til å fange de små, gjenkjennelige, og av og til underligste ting. Vi har alle vært borti negative ting med skolesystemet, og opplevd dårlige arbeidsforhold. Det er dessverre ganske så hverdagslig, men Myklebust overdriver en smule for at vi som lesere skal skjønne alvoret.
Takk Myklebust for at du setter slike poetiske ord på ting, ja for innimellom slagene er det en poetisk undertone av store dimensjoner. Med din måte å formulere ting på, blir det lettere å skjønne seg på.
Sjarmerende er det også at den er skrevet på nynorsk. Jeg leser sjeldent nynorsk, men denne måtte jeg bare gjennomføre. Håper det ikke blir lenge til neste novellesamling fra Myklebust.