TERNINGKAST 5: Aldri før har Roger Albrigtsen skrevet en så spennende bok om krigen, og det sammen med Knut Flovik Thoresen.
Begge er kjente for utallige krigsbøker hver for seg, men nå har de gått sammen, noe som vi som liker krigslitteratur skal være glad for. Dette er et samarbeid jeg håper vil fortsette, for disse to utfyller hverandre, og det er ganske stor tyngde i kildematerialet som er bruk. Dette er første bok om Øksfjordraidet 1941, og forfatterne går grundig til verks på datoen, den 12. april 1941. Dette er historien om et militært angrep, landssvik og et uskyldig menneskesinn.
Det gjør vondt å lese om de mange skjebnene, spesielt da den norske spesialsoldaten fyrte av en maskinpistolsalve mot en lukket soveromsdør. Seks år gamle Elsa overlever, men mister sin mor. Jeg kjente tårene trenge på flere ganger, spesielt med tanken på at en kommer så tett innpå de mange menneskeskjebnene i denne boken. De som led for den brutale krigføringen.
Krigen er det skrevet mye om, og stadig dukker det opp ukjente historier, denne var mer eller mindre skjult, helt inntil Albrigtsen og Thoresen tok den fram. Måtte det bli flere samproduksjoner fra disse to sakprosaforfatterne. Sammen er de gull for sakprosa sjangeren, og svært så drevne i å få fram essensen i historien, formidle det på en ganske så fyldig, men samtidig enkelt ned på papiret. Etter å ha lest denne står ingenting ubesvart, dette er forfattere så mestrer sakprosasjangeren til fingertuppene, måtte vi være så heldig å få mer fra denne duoen.