Kriminalromaner du bør sjekke ut – klaustrofobisk, politisk og naturskjønn krim, en av dem sparker godt i fra seg

Fjoråret avsluttet bra, og året har så langt startet formidabelt når det gjelder den nordiske krimmen!

Les ukens anmeldelse nedover i denne saken.
  • Simen Ingemundsen
Publisert: Publisert:
Utmerket krim på øverste hylle.

TERNINGKAST 5: Den mest urovekkende og troverdige kriminalromanen om gjengkriminalitet og narkotikasmugling skrevet på lenge. Dette er litteratur som engasjerer lett, og hvor du får øynene opp for hvor ille det er i slike miljøer.

Den er hardkokt og skarp, og viser samtidig at det finnes dårlige og gode politifolk. Flere ganger rev jeg meg i håret underveis i lesingen, men for en høydare innen den nordiske krimlitteraturen dette er, en krim så virkelighetsnær at du blir blek av å lese og som lett blåst av banen når det kommer til den hårreisende spenningen. Dette er kvalitet ned til den minste detalje.

Det er skremmende å lese hvordan Pascal Engman skriver, han tar det svenske folket, kriminaliteten i Sverige og det svenske politiet på kornet. Han er litt i det kvasseste laget når det kommer til fortellerstilen, og det meste her er rimelig aktuelt.

«Kokain» er et tydelig tegn på at denne forfatteren neppe skal gi seg, det er åpenbart at det kommer flere heseblesende historier i framtiden ført med penn av Engman. Han tar pusten i fra deg og får pulsen til å øke i takt med det som utspiller seg i noen av de mest drøye og intense hendelsene i svensk kriminalromaners-historie.

Du kan bli andpusten av mindre, noe som er rimelig gøyalt. Uansett dette er en krim det står stor respekt av å skrive, det er en modig forfatter som berører et tema som er ganske så dagligdags. Jeg gleder meg allerede til neste kriminalroman fra Engman.

For skal du ha valuta for pengene, og er ute etter en krim som sparker godt i fra seg og som du ikke glemmer med det første, ja da bør «Kokain» leses øyeblikkelig. Denne står lenge i, og jeg kan garantere du ikke har lest noe liknende tidligere. Sansynligvis en av de beste utenlandske kriminalromanene du kommer til å lese i vår.

Kalustrofobisk leseropplevelse.

TERNINGKAST 6: Sarah Pearse har gjort det igjen. Hvem husker vell ikke hennes altoppslukende og bloddryppende debut «Sanatorium», og jeg kan si så mye at «Øya» er et par hakk bedre. Denne får nakkehårene til å reise seg.

I bunn og grunn er dette en ganske fælslig, kaldslig og dyster krim. Historien er full av hemmeligheter som blir avslørt gjennom de flere hundre sidene. Når sant skal sies er den omtrent like nervepirrende som «Sanatorium», en historie jeg nærmest jeg fikk klaus av å lese. «Øya» svarer til forventningene, og om dette ikke blir film en gang blir jeg ganske så øvegidde, for følger en historien slavisk blir dette garantert en severdig film.

Igjen er det politietterforsker Elin Warner som blir satt på saken, og hun løser saken prikkfritt, og det er vel en av de mest nøyaktige karakterene som er skapt innen krimmen. «Øya» er en neglebitende og tanngnissende historie, hvor en følger en rød tråd. Det du som leser antar vil skjer underveis, kommer garantert til å gjøre deg overrasket gang på gang, for det er ganske lett å ta feil. Uansett, det er noe fascinerende med plottet i «Øya», dette er en forfatter som kan sin sjanger.

Sarah Pearse har skapt en øy, og et hotell du ikke ønsker å besøke. Et sted som tidligere var åsted for en seriemorder, og hvor det hviler en forbannelse over stedet. Jeg tror neppe det blir ferie på en øy med det første.

Naturskjønne leseropplevelser fra Nord-Norge som bærer store deler av handlingen.

TERNINGKAST 5: Ørjan N. Karlsson er en av Norges flinkeste krimforfattere på naturskildringer og personbeskrivelser. Dette er vel den tammeste boken til Karlsson, som er kjent for å skrive historier som tar pusten i fra deg. Men også med en tradisjonell krimhistorie klarer han å holde min interesse. For deg som har fascinasjon over det kalde og lekre nord vil få en ekstra glede i boka. For det er nesten som en kjenne kulden bite tak i deg som leser. Dette er en bok lett å leve seg inn i.

Forfatteren har foretatt seg et stilskifte, noe som han mestrer til fingertuppene. «Det siste stykket hjem» liker jeg i bunn og grunn bedre enn hans tidligere, denne boken har korte og velskrevne kapitler med cliffhangere som får deg til å måpe. Kapitlene avslutter på en slik måte at du bare må lese neste.

Ikke bare er handlingen plassert i et sjarmerende landskap, språket flyter lett og du må bare lese det siste stykket av boken. For denne er umulig å legge fra seg. «Det siste stykket hjem» er en lovende start på nytt univers fra Karlsson, og faktisk er det mer troverdig skrevet, kan ha med at han har med kjennskap til tid og sted, hvordan det er skrevet på bærer i hvert fall preg av akkurat det.

Første møte med Jakob Weber, en politietterforsker er også meget spesielt, vil ikke si mer, men kan si såpass at du garantert kommer til å like hans personlighet og hvordan han løser saker. I andre bøker kan det som oftest bli for urealistisk, men her er det tydelig lagt mye arbeid ned i å gjøre etterforskningen troverdig.

Boken til Karlsson er vel den mest kvalitetssikre krimmen utgitt i fjor, så tar av meg hatten for deg Ørjan N. Karlsson, jeg er sulten på mer Weber krim, måtte det komme raskt.

Akkurat passelig politikk i krim.

TERNINGKAST 6: Øystein Bogen kan fort bli Norges Thriller-konge fortsetter han å skrive thrillere som dette!

Forfatteren ble nylig nominert til «Bronsekniven» for sin bok «Zeta-viruset», og ja denne oppfølgeren er storveis, og mer intens enn hans første. Den har fin fremdrift, og er 352 fornøyelige sider, du ikke kommer til å angre på at du har lest.

Her blandes politikk, økonomi og militær, og du tenker underveis «er det mulig» og «går det virkelig an å sette sånne ord på det». Uansett er dette en bok du måper underveis i lesningen, for det er ingen komplisert historie. Bogen er Norges svar på Tom Clancy, og skiller seg ut på en ting; «Bogen skriver historier hvor det går unna». Det er jevn flyt av spenning, Clancy derimot, som dessverre ikke lever lengre lar spenningen komme på de siste 50 sidene.

Etter å ha lest en del norske thrillere, og tenkt at fengende thrillere er mangelvare i norsk krim, viser denne det motsatte. Dette er en thriller som danker ut de fleste, og spør du meg har Bogen skrevet tidenes beste thriller med «Provokasjonen».

La oss håpe det kommer mer fra denne karen, for dette er en som kan sin sjanger, og til glede for oss lesere, så er dette en forfatter som virkelig vet hvordan verden er og formidler en historie som er oppdiktet, men ikke langt unna sannheten. Bravo, Øystein Bogen og tusen takk for at du forlot sakprosa sjangeren til fordel for å skrive hardbarket og intens thrillere. Måtte du skrive rikelig med historier i årene som kommer.

En fabelaktig krim, sjelden god.

TERNINGKAST 5: Cilla & Rolf Börjlind er to krimforfattere, som etter syv kriminalromaner med politietterforsker Olivia Rönning og hennes gode venn Tom Stilton i hovedrollen vet hva leserne vil ha. Det vet også Lee Child, bare at dette svenske krimparet vet å fornye seg. Det er alltid momenter som overrasker og øyeblikk i bøkene som du aldri har lest maken til.

I hver bok tar de for seg noen spesifikke elementer, i denne er det menneskers galskap, grådighet og konspirasjonsteorier som står i fokus. Absolutt en krim du bør lese.

Denne boken inneholder en drøss av intriger som får nakkehårene til å reise seg. Jeg har likt samtlige av bøkene til denne forfatterduoen, men ingen har vært i nærheten så spennende som denne. Dette forfatterparet har lenge vært på nivå med Lars Kepler, men ikke så brutal handling, og heller ikke så usympatiske karakterer. Liker du brutal vold, er nok ikke Börjlind noe særlig for deg. De er i bunn og grunn tamme, og det er ikke på den måten de er på nivå med Kepler, vi snakker om beskrivelser når vi sammenlikner Kepler og Börjlind.

Dette er uansett vellykket krim, og det er lite å si på tempoet. Börjlind har klart å skape durabelig gode leseropplevelser helt siden debuten sin. For de skriver hardtslående og unikt, langt i fra nærheten av hva andre skriver. De har sin unike stemme og sine karakterer du virkelig kan assosiere med andre i virkeligheten.

Tør ikke å gå på fjelltur etter å ha lest denne.

TERNINGKAST 6: For en debut, har ikke ord for hvor rå denne er, og for hvor mye jeg digger Ulf Kvensler måte å skildre den skremmende stemningen på fjelltur. Her får leseren servert ypperlige og unike beskrivelser av naturen, vær og fjell.

Dette er en psykologisk thriller jeg ikke kommer til å glemme med det første, håper det kommer ny bok fra Kvensler brennkvikt. For dette er en som kan skape pulsøkende spenning ved bruk av få elementer. En merker som leser at det er hele tiden noe som ligger i bakgrunnen og ulmer. Andre som har anmeldt boken mener at den er for lang, jeg mener den kunne vært lengre.

Den er iskald og neglebitende, og holder leserne på pinebenken til siste slutt. Det er alt for lett å leve seg inn i karakterens mareritt, og grøss og gru for en avslutning. De så jeg ikke komme, og du vil seriøst bli ganske så sjokkert når det går opp for deg. Dette er en mektig thriller, som du sjelden har lest maken til.

Boken «Sarek» er ubehagelig til tider, og en av de beste nordiske psykologiske thrillerne som er skrevet. Det er vondt å lese hva som skjer med karakterene, og kun et geni klarer å få fram følelsene til karakterene på papiret.

En liten fakta; Sarek er forresten Nasjonalparken nord i Sverige, de har verken overnattingshytter eller mobildekning, men derimot åtte topper på over 2000 meter.