BOKANMELDELSE: Hanne Gellein har med «Døden skal du lide» skapt en svært dyster, ufyselig og guffen kriminalroman.
Holder hun dette nivået framover, kan vi glede oss til mer fra Gellein. For dette er en kvinne med en sylskarp penn og et geni i å plotte. Det som fascinerer meg er hennes måte å fange øyeblikkene på for så å få dem ned på papiret.
For «Døden skal du lide» er en psykologisk krim inspirert av virkeligheten, men ingen hvilken som helst krimgåte, vi snakker om seriemorder Arnfinn Nesset. Noen en skjønner rimelig kvikt, og det er tydelig det ligger mye research bak.
Det forbauser meg hvor flink Gellein er til å sette seg inn i hodene til sine unike karakterer, en som leser kan føler vedkommende mer eller mindre er disse karakterene.
Boken viser leserne hvilke forferdelige handlinger et menneskesinn kan få seg til å forsvare; religiøs fanatisme og forvrengt selvbilde. Kunsten å stole på seg selv er satt i fokus i «Døden skal du lide».
Steike for en kriminalroman, snakker vi neste års Rivertonprisvinner, det hadde Gellein i så fall ærlig fortjent, for dette er krim i toppklasse med de aller fleste kriminalromaner som har fått tildelt Rivertonprisen.
Gellein danker ut flere av dem som tidligere har mottatt Rivertonprisen, og det lett som en plett. En annen grunn til at hun hadde fortjent prisen, er at hun med «Døden skal du lide» har levert en mye bedre kriminalroman enn hennes første «Alle fugler små». Det har skjedd mye med plottet, språket og karakterene siden da, hun har utviklet dem mer.
Hanne Gellein er uten tvil noe av det beste vi har av nåtidens kvinnelige krimforfattere, og har potensiale til å bli stor på verdensbasis. For her leverer hun en drivende god psykologisk krim, hvor karakterene bærer mye av plottet.
Jeg lander på en terningkast 6, rett og slett for dette er en kriminalroman på høyde med de største krimforfatterne i landet.
BOKANMELDELSE: Etter å ha lest «Den som frykter snøen», kan jeg ikke annet enn å glede meg til oppfølgeren.
Hilde S. Palladino er et funn av en krimforfatter, skriver drivende god krim som gir frysninger langt nedover ryggen.
Forfatteren har gjort en formidabel jobb i arbeidet med denne boken, for en mer gjennomarbeidet krimdebut skal en lete lenge etter. Jeg som har lest en drøss av krimbøker, og har aldri blitt så lurt som da jeg leste «Den som frykter snøen», noe som var meget artig, for det kom overraskelser på overraskelser fra første til siste side.
Jeg har lest en rekke kriminalromaner der jeg sitter spørrende igjen da boken er lukket, de misliker jeg, men Palladino etterlater ingen spørsmål ubesvarte. Noe som gjør meg som leser mer positiv til videre lesning av forfatterens kriminalromaner.
Det er mye som fascinerer meg med Palladino sin psykologiske krim. Leserne tar et dypt dykk ned i menneskets fortrengte minner, og det er svært få som skaper karakterene så fyldige som Palladino. Det er tydelig hun har jobbet en god del med disse.
Mener de fleste krimforfattere bør lære henne, for det virker som det er fort gjort som forfatter å lage karikaturer og heller bry seg mer om plottet.
Noe annet Palladino skal ha for, så er det måten hun beskriver Oslo, hun skaper den til en meget så mørk og dyster by, der løse fugler og brutale skyggesider er troverdig og realistisk skildret.
Spør du meg så er Hilde S. Palladino noe av det beste som har gått ut av krimskolen til Cappelen Damm, jeg har lest en haug av bøker fra disse elevene, og Palladino utmerker seg på alle områder.
Jeg gir denne psykologiske kriminalromanen terningkast 5, og gleder meg alt til neste krim fra denne forfatteren.
BOKANMELDELSE: Jeg har lest samtlige av Øistein Borge sine kriminalromaner med Bogart Bull i hovedrollen, og er mektig imponert over utviklingen.
Fremdriften i «De nakne» er helt ålright, tempoet kunne vært skrudd litt til, men alt i alt en drivende god krim. Den er ikke så intens som de andre i serien, og jeg vil faktisk si at dette er forfatterens roligste krim til nå i Bull-serien.
Leserne blir fanget allerede fra første kapittel, og forfatteren er omsider blitt såpass rutinert at han holder leserne på pinebenken til siste slutt. For dette er høstens mest velskrevne sidevender, og utspiller seg i både fortid og nåtid.
Leserne får virkelig erfart hvordan ugjerninger i nære relasjoner kan utløse desperate handlinger, påføre uopprettelige skader og lede til menneskers undergang.
«De nakne» har et spinnvilt plott du kan glede deg til. Den er mangfoldig og genuint på så mange punkter, og selv om Bogart Bull var en fin og følsom etterforskeren i de første bøkene, er han blitt mye hardere med årenes løp, og etter å ha lest samtlige i serien er det tydelig at Borge sin helt sin mørk fortid kommer mer frem.
Jeg liker innmari godt forfatteren sine språklige bilder, de er noe av det som bærer romanens innhold. Dette er en forbausende god kriminalroman, som fortjener terningkast 5.