Les Simens bokanmeldelser

Simen Ingemundsen anmelder bøker. |||||
  • Per Thime
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over ett år gammel

BØKER:

Simen Ingemundsen leser bøker, mange bøker. Noen av dem anmelder han her hos Randaberg24.,

Dette er årets første bokanmeldelser i 2021.

Norge under Roma av Sveinung Gihle Raddum (Forlag - Pregomobile): Terningkast 4

En langtekkelig og kjedelig, men samtidig fascinerende og spennende beretning om Romerne ærende i Norge. Forfatteren som er spesialist på både romertid, jern og stål, fastslår dette. Det er et meget skremmende og dypt sjokkerende faktum, og for noen et ukjent kapittel at Roma hadde kolonier for utvinning av jern, som var styrt fra provinsen Britannia i flere steder i Norge. Forfatteren har skrevet en meget spennende og fengslende beretning om hvordan romerne, for to tusen år siden, utvinnet jernmalm til sin viktige våpenindustri i Trøndelag og rundt Oslofjorden. Men det som er minus med denne utgivelsen, er at den har et svært tungt og utmattende språk. Jeg måtte ta pause flere ganger, for å fordøye dette svært så detaljerte tekstmaterialet. Se bort ifra dette, så anbefales den, men rådet mitt er, ta deg god tid.

<img class="alignnone size-full wp-image-31148" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2021/01/139230186_256874379196322_7400899788007659480_n.jpg" alt="" width="2048" height="1536" >

Gotisk Menora av Geir Felling-Andersen (Forlag - Pregomobile): Terningkast 5

Dette er et nærmere 900 siders mesterverk. Det er like mye en historisk roman, som det er en altoppslukende thriller. Her belyses verdenshistoriens store uløste mysterier. Religiøse symboler, folkevandringstid, italiensk dagligliv og jødisk kulturimperialisme, er bare noen av ingrediensene. Gjennom stemmen til to unge nordiske historikere, brettes en mulig løsning på et uløst skattemysterium av internasjonale, historiske og religiøse dimensjoner. Handlingen tar blant annet for seg Europa på 500-tallet, syd-Italia anno 1937, samt metropolene New York og Istanbul i 2010. Jeg må bare ta av meg hatten, for en bedre formidler av denne historien, skal en lete lenge etter. Positivt er at, selv om den er lang, inneholder den korte og kompakte kapitler, akkurat perfekt spør du meg.

<img class="alignnone size-full wp-image-31149" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2021/01/139204483_145346520607849_3521134530993352349_n.jpg" alt="" width="2048" height="1536" >

Vargtimen av Geir Tangen (Forlag - Gyldendal): Terningkast 5

Etter tre fengende bøker med journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll, og en drøss av krim-noveller, har Geir Tangens prestert å skrive sin beste bok. Den psykologiske parten klarer han meget godt, men spenningen blir sammenliknet med hans tidligere, litt diffus. Leserne tas nok engang med til Haugesund, og gjennom boken blir vi kjent med overbetjent Gabriel Fjell og Kripos-etterforsker Aida Ibrahim. Et karakter-galleri, jeg virkelig fikk sans for. En fjorten år gammel jente blir funnet hengt i skogen. Snart blir det klart at hun har deltatt i et nettspill som er i ferd med å spre seg blant ungdommer i byen. Et spill der den endelige utfordringen er å ta sitt eget liv. Jeg satt og bet negler gjennom store deler av handlingen, og var meget paff da jeg var ferdig. Flere steder fikk han pulsen min til å øke, mens andre plasser i handlingen fikk han nakkehårene mine til å reise seg. Jeg gleder meg til mer fra dette universet, og håper at neste bok er litt mer spennende.

<img class="alignnone size-full wp-image-31150" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2021/01/139225734_1033294900500870_2791590384595037409_n.jpg" alt="" width="2048" height="1536" >

Rottekongen av Pascal Engman (Forlag - Gyldendal): Terninkast 5

Grotesk vold og bestialske beskrivelser, er noen av ingrediensene i denne nervepirrende kriminalromanen. Sidene bare flyr avgårde, og du sitter målløs av beundring etter å ha lest den. En ung kvinne blir funnet død i sin egen leilighet i en av forstedene til Stockholm. Hun er knivstukket over tjue ganger. Politietterforsker Vanessa Frank håndterer utredningen med en gnagende følelse av at det er noe som ikke stemmer. Det er skremmende hvor grusomt det kan bli, svensk krim er så groteskt nå for tiden, men det pirrer meg som leser. Vell, den er overdrevet flere steder i handlingen, men dette er nærmere 400 sider fornøyelig lesning.

<img class="alignnone size-full wp-image-31151" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2021/01/139212637_686580985357850_5227242366443246653_n.jpg" alt="" width="2048" height="1536" >

Rapport frå ein gjennomgang av "Hva visste hjemmefronten" av Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen (Forlag - Dreyer forlag): Terningkast 5

Stakkar Marte Michelet, her får hun virkelig passet påskrevet, hun ga i 2018 ut den kritikerroste "Hva visste hjemmefronten". I romjulen 2020 var hennes første utgivelse "Den største forbrytelsen" kinoklar. Jeg forstår mye av det denne trioen mener i rapporten. For jeg har lest en del krigslitteratur, og himlet med øynene flere ganger da jeg leste "Hva visste hjemmefronten". Når det er sagt, synes jeg det er urimelig å skrive en stor avhandling av feilene som Marte Michelet har gjort, men rett skal være rett. Disse tre forfatterne har gått nøye igjennom og det er mye som mildt sagt overrasker og sjokkerer meg. Så jeg vil helst anbefale å lese orginalboken først, for så å lese denne rapporten.

<img class="alignnone size-full wp-image-31152" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2021/01/139248408_140784171091576_8017622305127922924_n.jpg" alt="" width="2048" height="1536" >

En grav å gå til av Jan-Erik Vik (Forlag - Vik forlag): Terningkast 6

Jeg har lest så og si alle novellesamlingene til Erik Vik, og da han slapp nyheten om en kriminalroman på eget forlag, ja da kunne jeg ikke annet enn å lese den. Da jeg startet på boken, forstod jeg fort at vi hadde med et stort forfattertalent å gjøre. Når sant skal sies, så leste jeg første utkast tidlig vår i fjor (2020), og allerede da elsket jeg historien. Gjennom novellene hans har jeg aldri fått det helt store inntrykket av hans talentet, noe jeg synes er synd, for dette er vell en av de beste krimforfatterne Sørlandet har fostret opp, spør du meg. Boken handler om hvor langt vi mennesker er villig til å gå, når vi presses til det ytterste. De hadde inngått en pakt om aldri å møtes igjen. Tyve år senere begynner alt å rakne. Jeg fikk frysninger langt nedover ryggen da jeg leste "En grav å gå til". Forlag der ute, ikke bare sitt å se at Jan-Erik Vik gir ut på eget, denne forfatteren er et litterært multitalent, gi han en sjanse, for dette er den beste krim-roman-debuten jeg har lest på lenge.