KULTUR: Femten hadde benket seg foran den intime scenen på Tungenes fyr, det var duket for første kveld av årets versjon av «Hjemsøkt», denne litteratur og fortellerfestivalen som i år har blitt en tradisjon.
All ære til biblioteket som står på, men det var ganske tynt i stolrekkene.
Kvelden startet med temaet «heks», en panelsamtale ledet av Anne Kalvig, med Kine Hult og Atle Næss som spesialistene på temaet. Sistnevnte gikk grundig gjennom hekseforfølgelsen og trolldomsprosessene i Norge på 1500- og 1600-tallet.
Totalt ble 300 dømt for dette, derav 80 prosent var kvinner og 20 prosent var menn.
— Hvert et menneske som ble dømt for trolldom, var et menneske for mye, åpnet Atle Næss.
De som ble dømt for sin trolldom ble utsatt for uhyggelig lidelser, trolldommen skulle brennes ut av mennesket.
— Det var utenkelig lidelse, men omfanget av fenomenet «trolldomsprosess» er kraftig overdrevet, fortsatte Næss, som nevnte at pesten to langt flere mennesker.
Det handlet som oftest om djevelen og demoner, og de som drev med trolldom dyrket det onde.
— Den gang var religion bærebjelken i samfunnet, og som regel var det etter en nabokrangel at en ble mistenkt for trolldom. For eksempel kunne en nabo si, «måtte faen sendes over dere». Dagen kunne en ku dø, og da ble vedkommende som ønsket faen til verks mistenkt, sier Næss og avslutter.
— Djevelen måtte renskes ut av samfunnet, og trolldom ble på lik linje med drap på spedbarn tatt alvorlig i det norske samfunnet. Det var de to tingene som folk ble straffet hardt for.
Så var det Kine Hult sin tur, som tok ganske detaljert for seg hekser i fiksjon.
Hun fikk de oppmøtte til å le da hun presterte å si at når temaet var «heks», ja da hadde barna hennes sagt hun kunne prate om seg selv.
— La oss begynne med William Shakespeare sitt stykke «Macbeth» fra 1606. I det stykket er tre hekseskikkelser sentrale for handlingen, og det ender som kjent tragisk, forteller Hult.
Hult nevnte også Game Of Thrones, hvor en heks fra en lystilbedense kult, lurte mektige menn i stry. Det ble også nevnt C.S. Lewis sin bok «Løven, heksa og klesskapet», hvor religion går kraftig igjen, der kristendom er den åpenbare symbolikken.
— Jeg glemmer heller ikke hvor skummelt det var å lytte til hørespillet til «Heksene» av Roald Dahl. Etterhvert, i nyere tid, har hekseri blitt noe positivt. Spesielt kommer det tydelig fram i Harry Potter-filmene, som mange kristne foreldre var ganske så motstandere av, fortsatte Hult og avslutter.
— I de fleste av historiene som har med hekseri å gjøre, er det en advarsel til folket. For eksempel; brødrene Grimms sin «Hans og Grete», hvor en ikke må gå inn i den mørke skogen. Så hekseri har nok bli mer positivt i nyere tid.
Randaberg24 fikk ikke mulighet til å være tilstede under siste panelsamtale om flukt, som ble ledet av Simon Stranger. I panelet satt; Cecilie Hellestveit, Richard Skretteberg og Maren Sæbø.
I morgen er det en ny runde med «Hjemsøkt», da blir det «Mørke i musikk» – et musikalsk foredrag av Guttorm Andreasen, og «Skjelettkvinnen» – en fortellerforestilling ved Maritha Nielsen. Vi ønsker biblioteket lykke til med dag to av festivalen, måtte det komme flere enn det var innom i kveld.