Det gis ut mange romaner hvert år, dette er tre av mine favoritter denne høsten.
Bokanmeldelser: Ren skuffelse fra Sverige, midt på treet fra Horst og en av høstens beste norske og svenske krimbøker.
BOKANMELDELSE: «Skatten og tyven» kommer til å sitte dypt inni hjerteroten min i flere år, og den kommer til å huskes lenge.
For spør du meg er dette den beste romanen skrevet om det skeive-miljøet i Norgeshistorien, den danker til og med ut sesong tre av TV-serien «Skam». Forfatteren er saklig i sine beskrivelser og viser respekt i sine skildringer.
Denne romanen er unik, vakkert og rørende, en bok full av fargerik visdom, og en historie du virkelig bør lese om du har fordommer mot homofile. Du vil garantert få en friskere innstilling og syn på homofili ved å lese denne romanen.
Boken er full av klisjeer, og noen ganger kan mange klisjeer ødelegge historien, men slik er det ikke i Erik Eikehaug sitt tilfelle. Spør du meg skulle jeg ønske det var mange flere klisjeer, for dette er klisjeer som gir mening.
Denne forfatteren er Norges svar på Douglas Stuart. Noe som løfter boken er Eikehaug måte å styrke karakteren, samtidig som han utstyrer karakterene med diverse svakheter. Dette er til tider vond, øm og sår å lese, men en roman såpass humoristisk og sjarmerende at en som leser sitter med tårer i øyekroken og klump i halsen etter å ha lukket igjen permene.
Erik Eikehaug er kjent for å skrive drivende godt, med en morsom undertone og underholdning på høyde med våre fremste romanforfattere. Eikehaug utfordrer våre tanker om homofile mennesker, og styrker vår respekt overfor de skeive.
Det å skrive om homofili er å stikke hånda si inn i et vepsebol, men Eikehaug leverer en historie så er såpass gjennomført at de som har skrevet romaner om de skeive tidligere visner bort i intet.
Etter å ha lest den på kort tid, så sitter jeg igjen med følelsen av at denne romanen kan gjøre det enklere å stå frem som homofil. Derfor ender jeg med å gi denne romanen terningkast 6.
Bokanmeldelser: Idrettshistorie, fredelig epoke i Norges historien og morsomme fenomener.
BOKANMELDELSE: Trude Marstein er en av våre skarpeste romanforfattere, og «Egne barn» er akkurat passelig lang til at jeg ikke mister interessen for romanen. Det har faktisk skjedd tidligere når det kommer til Marstein sine romaner.
Marstein er en av Norges flinkeste forfattere til detaljert beskrive norsk hverdagsliv. Det trumfer faktisk karakterene i historien hennes. Tror ikke hun glemmer persongalleriet sitt til fordel for plottet, men vi lesere blir ikke helt kjent med karakterene hennes.
Forfatteren er skarp når det kommer til tanker, refleksjoner og replikker, selv om plottet på de 336 sidene er ganske så tynt og på nippet til å bli «snorke»litteratur.
Dramaturgisk har Marstein gjort en genistrek når det kommer til denne romanen, dette er helt ålright samtidslitteratur, men når det er sagt er det langt fra noe av det beste jeg har lest innen samtidslitteraturen.
Denne romanen får terningkast 4 av meg. Det er til tider vondt å lese hvordan Marstein behandler sine karakterer, men når de er karikaturer som i denne får en ikke helt det forholdet til karakterene som en skulle ønsket. Denne forfatteren har skrevet bedre spør du meg, for jeg er den som liker Marstein sin roman «Så mye hadde jeg».
Bokanmeldelser: Tre av høstens norske høydepunkter innen krimsjangeren.
BOKANMELDELSE: «Grand Hotell Europa» er den beste nederlandske romanen jeg har lest i hele mitt liv. Den er lettlest og ganske så snodig. Dette er et univers en med glede forsvinner inn i og det skal godt gjøres å glemme den når en er ferdig å lese.
Ilja Leonard Pfeijffer er en svært klok forfatter, og briljerer med sin roman på de aller fleste punkter. Det er lite å si på denne romanen, for den har absolutt alt en roman bør ha.
Dette er en historie full av ironi, som får deg til å le godt. Handlingen er svært god, men det ligger noe å skurrer i bakgrunnen, som kommer til overflaten når historien går mot slutten.
Historien er forførende og forlaget beskriver den som grandios, lyrisk og freidig, noe jeg kan skrive under på stemmer.
Denne romanen vil gi deg gåsehud og er 536 sider ren nytelse. Jeg gir boken terningkast 5.