BOKANMELDELSE: Lars Helle som i Randaberg vant tidenes første «Sølvkniven» i 2018, for sin sjette og siste Gunnar Holt krim «Ingenting å skamme seg over», har skrevet en av årets hittil beste kriminalroman. Han holder fortsatt koken, og det er bare å bøye seg i støvet for det vidunderet han er av en krimforfatter.
Med denne kommer han til å nå lengre enn langt.
Vi rogalendinger kan være kry over at vi har slike krimforfattere som Helle, på høyde med internasjonale krimmestere. Han har virkelig skrevet et mysterium verd å lese, med en stil få kan. Hans energiske fortellerstemme er det ultimate med romanens handling, og karakterene mer spenstige enn tidligere.
Igjen er Kurt Stille i hovedrollen, og denne gang handler det om bålbrenning som straff. Vi befinner oss altså i nåtid, med historiske elementer, som får deg til å rynke på nesen, for dette er heavy saker, faktisk spinnvilt fra Helle.
Dette er et mysterium som griper fatt i deg og fillerister deg. Kanskje det mest heftige ført på arket av rogalendingen. Jeg har lest mange kjedelige bøker der forhistoriske straffemetoder ble bruk som virkemiddel, men Helle sin bok tar kaka, og han overbeviser oss med denne kriminalromanen at han er en av Norges beste krimforfatter.
Han har gjort en grundig jobb med denne boken, og den gir deg sveiseblikk og få deg til å himle med øyene, men det er nå bare moro, for det er ingen som er i nærheten så ville i sine beskrivelser, så vill har Helle aldri vært.
Dette er også den lengste Kurt Stille-krimmen, men langt fra kjedelig av den grunn, for meg kunne den vært et par hundre sider lenger. For jeg føler han kunne utbrodert mer, uten å blitt noe Nesbø. Når det er sagt er den ikke tam, her er det spenning helt fram til siste setning. Hadde jeg kunnet gitt «Den som hengir seg til djevelen» flere øyne på terningen hadde jeg glatt gjort det.