Parmiddag, eksotisk øy og internasjonal kriminalitet

Noen av høstens godbiter innen krimsjangeren.

  • Simen Ingemundsen
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over ett år gammel

BOKANMELDELSE: Gjør deg klar til en høydramatisk kriminalroman, med et ganske enkelt og genialt plott.

Forfatteren er skarp i kantene og filosofisk mellom linjene, og skriver ganske nervepirrende, guffent og kaldt. Det forundrer meg hvor stor innsikt Martin Österdahl har i menneskets adferd og tenkemåte. Her får leserne virkelig kjenne på bokens karakterer sine personligheter og hva konsekvensene blir ut av et dårlig utgangspunkt.

Det spiller ingen rolle at en som leser vet utfallet, det er den unike rammen rundt historien og hvordan det hele utvikler seg underveis som gjør dette til en storveis lesefest, og de utallige overraskelsene gjør det til en leseropplevelse du sent kommer til å glemme.

Martin Österdahl er faktisk like flink til å skrive krim som til å være konkurransesjef for Eurovision Song Contest.

Det handler om tenåringsparet Ebba og Marlon, og foreldrene deres som møtes over en middag. Det som tilsynelatende ser idyllisk ut brister rimelig kjapt.

Leseren kommer rimelig raskt inn i handlingen i «Parmiddagen», og det er en ganske så fengslende historie. Den inneholder en rekke cliffhangere, som gjør det umulig å legge fra seg boken.

Etter å ha gitt ut tre thrillere som alle tre er ganske så ulike, så har Österdahl gjort såpass store og uforglemmelige inntrykk hos meg som leser. Med den frittstående «Parmiddagen» har forfatteren vist at han er den beste forfatteren i Sverige til å skape thrillere ut av enkle og få virkemidler.

Österdahl er en begavet krimforfatter som har levert nok en litterære prestasjon som ikke fortjener noe mindre enn terningkast 6.

BOKANMELDELSE: Folkens, Adrian McKnity er en forfatter dere virkelig bør sjekke ut. For dere har garantert ikke lest lignende tidligere.

Glemmer ikke forfatterens første utgivelse «Kjeden», det var en hårreisende, uimotståelig og altoppslukende historie. Sammenliknet med hans nye, var den kanskje litt kjedelig.

«Øya» er en crazy historie, med et unik plott som gir deg som leser frysninger langt nedover ryggen. Dette er på mange måter Irlands svar på Stephen King. For i likhet med King sine bøker, river en seg i håret og biter negler opp til flere ganger underveis i McKnitys fascinerende plott.

Et besøk på en eksotisk øy blir til et «helvete» for karakterene og det blir en fryktinngytende kamp for å overleve. Noe som forfatteren skal ha ekstra for, er den elegante måten å vri historien underveis på.

Dette er 416 sider med ren underholdning, og gjennom ganske så gode forbilledlige skildringer er det lett å leve seg inn i historien. Gjennom dialogen er det lett å sette seg inn i karakterenes liv. Når marerittet starter for persongalleriet i boken, er det bare å glemme å legge fra seg boken.

Spør du meg er «Øya» årets beste utelandske krim, og det ender med at «Øya» får terningkast 6 av meg.

BOKANMELDELSE: Jeg er stolt over at Rogaland har en så dyktig krimforfatter som Espen Skjerven.

Med «Kleptokratiet» tar han leserne sine med til utlandet, nærmere bestemt Kongo, og gjennom hele historien byr Skjerven på flere urovekkende, sjokkerende og fascinerende overraskelser.

Jeg har lest samtlige av bøkene til Skjerven, og det kan virke som at det er denne det ligger mest arbeid bak.

Rogland har svært få krimforfattere, men de få som finnes mener jeg er i samme eliten som Norges fremste krimforfattere.

Det å avdekke konsekvensene av oljevirksomheten til et norskeid selskap i regnskogen i Den demokratiske republikken Kongo er selve bærebjelken i handlingen til Skjervens siste bok.

Jeg har fått mer og mer sansen for politioverbetjent Tom Grayston og makkeren Chris Møller i Kripos, den duoen er faktisk blant mine topp 10 favorittkarakterer i norsk krim.

Espen Skjerven har skrevet en thriller av internasjonal proposjoner. Med denne boken er han på god vei til å nå sammen nivå som Lee Child, den største forskjellen er at Skjerven skriver mer spenstig og fengende en Child pr. nå skriver. Jeg mener at Skjerven snart fortjener en utenlandsk utgivelse av sitt verk.

«Kleptokratiet» er historien med det lille ekstra som fortjener terningkast 6.

Publisert: