Feirer riksamlingsjubileet med røyksignaler

Torfinn Goa (t.v.) er den som har ansvar for påtenningen, som nøyaktig skjer 13.00. Her sammen med grunneier og medlem av historielaget Jan Harestad.|John Harestad og Torfinn Goa kan fortelle at det på Todnemberget var en steinaldergård og at de mest sannsynlig brukte vetetenningen for å kommunisere med gårdene rundt.
  • Simen Ingemundsen
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over ett år gammel

KULTUR: 

Førstkommende lørdag, 2. april skal 1150 år siden slaget i Hafrsfjord markeres med vetetenning på Todnemberget. Det er ikke bare Randaberg historielag som markerer dagen med vetetenning, historielaga i hele Rogaland er utfordret til å tenne et bål, slik det tradisjonelt ble gjort i hundrevis av år når ufreden truet.,

— De brant slike vetehauger langs hele Ryfylke, det var et godt varslingssystem den gang, sier leder for historielaget Torfinn Goa.

 Jan Harestad og Torfinn Goa kan fortelle at det på Todnemberget var en steinaldergård, og at de mest sannsynlig brukte vetetenningen for å kommunisere med andre gårder rundt.

Både grunneier Jan Harestad og Goa kan fortelle at vetetenning var et varslingssystem, hvor røyksignaler ga beskjed om at gårdseierne måtte ut i strid, for det var fare på ferde. På Randaberg er det nok flere topper som har blitt brukt, men Randaberg historielag har valgt å tenne bål på toppen av Todnemberget.

— Håper at de voksne tar med seg barn og unge på denne toppen for å oppleve vetebrenningen.

Sist gang de brant vete på toppen av Todnemberget var i 1959. Dette året håper de at folk kommer fra hele Randaberg for å få med seg brenninga. Historielaget har vært i kontakt med brannvesen, grunneier og kommunen. De vil selvsagt være forsiktige slik at det ikke blir brann i skog og mark.

Publisert: