BOKANMELDELSE: Rune Salvesen er kjent for å skrive romaner som gir mening, og med en vond ettersmak. Glemmer ikke den gang han skrev om en ung jentes ensomme kamp mot både ytre og indre demoner. En vil så gjerne hjelpe henne, men vi lesere kan ikke gjøre noe. Den satte dype spor og var uforglemmelig på så veldig mange måter.
At historiene til Salvesen er slik går igjen og uforutsette vendinger finnes det en skokk av i hans litterære univers. Du skal lære av Salvesen og det han skriver. Romanene er krasse, ofte samfunnskritiske og har et klart virkelighets-bilde de aller fleste forfattere kan drømme om å få ned på papiret. Hans litterære røst er så til de grader overbevisende at selv dagens poeter sliter med å nå opp til støvlene til Salvesen. Beretninger rundt sorg og skam er noe Salvesen har vist sin styrke i, for det Salvesen er gravalvorlig når han formidler sin indre stemme på papiret.
Jeg har likt det meste av Rune Salvesen, men «Skjoldmøytrilogien» er noe helt nytt, og uten tvil hans beste. Her flettes tre kvinners dramatiske fortellinger sammen på tvers av tid. Jeg liker måte Salvesen tar leserne med i en tidsmaskin, for vi skal til 872, 1942 og 2022, og alt er meget realistisk. Det er lett å sette seg inn i epokene, og en ser det lett for seg.
Det er ikke noe lang roman, men hver en side er gull verd. Denne trilogien står for meg som en av høstens store skjønnlitterære øyeblikk. En roman som du bare må lese, og nyte. For den er ispedd alvor og som vi sier her «en liten dusk», ikke mer persille, men med humor. Så folkens, les denne og bedøm selv, kanskje det bør bli neste års «Hele Rogaland Leser», for denne romanen fortjener all skryt den kan få, for det er lite negativt å si på den.
Salvesen sin nye roman får meg til å føle meg som en stolt rogalending. For aldri før har Salvesen levert en så god roman, og spør du meg fortjener denne «Bokhandlerprisen».
Jeg gir den terningkast 6, og håper du tar fatt på denne godbiten i løpet av høsten.