Skal du lese romaner som gir deg mer enn bare leseropplevelse, som er like mye lærerik som underholdende, så les disse tre.
TERNINGKAST 6: En vellykket oppvekst roman, mesterlig formidlet med en kraftfull fortellerstemme.
Det at boken er under utgivelse i 25 land skjønner jeg godt, for dette er en sterk leseropplevelse av noe memoarer. Historien er lagt til oppvekst i Europas siste sosialistiske stat, noe som gjør det ganske så interessant. Forfatterens blikk på situasjonen som utspiller seg mellom linjene er følsomt, samtidig som det er morsomt.
Etterhvert som du leser skjønner du fort at persongalleriet har følelser for Josef Stalin, og dette inntrykket forsterkes ved at jenta klamrer seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin. Tittelen «Fri» kan tolkes på flere måter, at karakterene blir mer fri fra den sosialistiske staten, eller at det er en ytrings«fri»het hun endelig kan slippe fri. Uansett, den er ganske så alvorlige teamer som tas opp gjennom barns øyne.
En skjønner fort det er kaos, hadde boken blitt skrevet slik det skulle vært fra et voksent menneskes perpektiv hadde den vært annerledes, her er det fra et barns syn, som ikke akkurat får med seg det som skjer på en slik måte hun burde. Uansett, dette er et fabelaktig litterært verk som bør leses, dette er en så til de grader vellykket leseropplevelse. Det som er skremmende er å lese hvordan barn snapper opp nyheter og det de hører fra de voksne, for her leker barna leker partisaner og fascister. De visste nok ikke bedre, og det er så troverdig formidlet dette her at du sitter måpende igjen etter at siste side er lest.
Dette er klart den beste oppvekstromanen jeg har lest på lenge, som utdannet historiker mener jeg alt klaffer her, det at vi får et innblikk i en oppvekst i skyggen av et regimes fall er til å få hakeslepp av. Denne boken kommer jeg aldri til å glemme. Tusen takk for at noen skriver slike romaner, akkurat om en oppvekst under Josef Stalin var mer eller mindre ny for meg. Tror at barn og unge som enda ikke har kjennskap til Europa den gang Josef Stalin holdt på, vil dra enda mer nytte av den enn meg som vet hvordan det var. Så få noen avsnitt av denne boken inn i pensumbøkene både i norsk og historie.
TERNINGKAST 5: «Allmenningen» er av alle Helene Guåker har skrevet, uten tvil hennes beste voksenroman. Boken viser hvordan et knust menneske kan reddes gjennom arbeid. Leserne blir kjent med Lodve, han mister jobben og kvinnen i sitt liv. Så tar han på seg arbeidet med å være vokter for bommen på Midtvangen fjellovergang, han glemmer Sissel og kjærligheten for naturen og menneskene som passerer bommen blir redningen i livet.
Jeg er mektig imponert over hvordan Guåker plasserer oss i hode på Lodve, det han opplever er noe mange opplever, men redningen er unik. Det er sterkt hvordan Lodve beskriver livet på bomstasjonen. Jeg storkoste meg med denne romanen, jo lengre en kom inn i handlingen, jo mer herlig utviklet historien seg. Dette er 271 sider en kan ta lærdom av og hygge seg med, for tung på underholdning er den, men langt i fra noe tungt å lese.
Aldri har ordtaket «kjemp for alt hva du har kjært» passet bedre til en litterær høydare som denne. Romanen får deg til å tørke tårer i starten, for det er tragisk hva Lodve opplever, og en kjenner på en indre glede etterhvert som sidene bokstavlig talt flyr, for da lykkes Lodve igjen. På det mørkeste i romanen, tok jeg meg selv i å si; ikke gi opp Lodve, det ordner seg.
De som har mistet jobben og de som har mistet sin kjære vil kjenne seg igjen i Helene Guåker sin måte å skildre det hele på. Det er vondt, men samtidig en lærdom Lodve tar med videre i sitt arbeid. Det står at kapitalismens trehoda troll står og glor, 1. automatisering, 2. kommersialisering og 3. forvaltning. Bare her skjønner en at det er like mye alvor som humor i denne boken, og ja det passer perfekt i handlingen. Så Helene Guåker, gi oss mer av denne type lesestoff, den er glodvarm på det vis at det handler om en hett stemning mellom Lodve og Sissel.
En skulle nesten trodd at Guåker bruker livserfaringer, for aldri har jeg lest noe bedre. Denne boken fortjener heder og ære, en litterær godbit bokhandlerne må pushe ut og anbefale. For det er ganske mye å lære av slik et litterært mesterverk som hva «Allmenningen» er.
TERNINGKAST 6: Tor Åge Bringsværd er ikke født bak en låvedør, han er så klok og byr på så mye visdom i romanene sine at det er gildt å lese. Den mektige fortellingen i «Den himmelske makrell» er proppet med humor, og du vet ikke helt når de mest saklige vitsene kommer. Uansett «Den himmelske makrell» er bok av den letteste sorten, som får den minst humoristiske til å le.
Denne boken handler om en mystiske sykdom, makrellsyndrom (heldigvis oppdiktet, men noe lik en viss pandemi spør du meg). «Den himmelske makrell» er det noe science fiction preg over, hvert fall i det tilfelle at de som smittes av dette syndromet lever i to verdener. Leserne blir kjent med karakteren Silas, som bor i et inngjerdet område av laserpiggtråd. Utenfor dette inngjerdede området holder samfunnet på å finne årsaken til sykdommen.
Bringsværd har skrevet utallige bøker, og er en av de med kraftigst og intelligente fortellerstemme Norge har. Hans formidler av historier gjør at det bruser inni en som leser, og allerede fra første side overbeviser han leseren at denne historien er leseverdig. Han har en absurd fantasi som er såpass usannsynlig at du smiler når du leser de elleville øyeblikkene som Bringsværd legger ut, gjelder ikke alle bøker, men denne er i en kategori for seg selv. Handlingen er skrevet på en slik måte at du bare må ha mer, og skulle ønske den varte lengre. Den er ikke av de mest kompliserte romaner som Bringsværd har skrevet.
«Den himmelske makrell» håper jeg blir filmatisert, for dette er en såpass fascinerende historie at du bare sitter lamslått igjen, både på grunn av at plottet er så innmari godt gjennomført og karakterene så forbausende lik personer du møter ellers på din vei i livet.
På mange måter er jeg glad vi ikke har makrellsyndromet, det hadde vært ille, og ja, det kan virke som om den er skrevet i en viss pandemitid, for mye bærer preg av det. Såpass sjarmerende blir en historie når en får frie tøyler til å skrive, og Bringsværd skriver slik at en får en aha-opplevelse. Dette er en historie som virkelig fortjener heder, kanskje vi her snakker om en av de nominerte til Bokhandlerprisen 2023.