TERNINGKAST 5: Historietimen om Tyskland vi trengte, og en vet det er kvalitet over bøker skrevet av Erik Fosnes Hansen, det har han vist oss tidligere.

Slik har historien om tyskernes land aldri blitt fortalt, og ja forfatteren balanserer fint mellom landets mange oppturer og nedturer.

«Tyskland på 200 sider» er en kompakt bok om hele landets sin historie, fyldig, bred og grundig.

Dette er 200 sider om et land vi har et ganske så ambivalent forhold til. Det er vel den mest lettfattelige innføringen i tysk historie, kultur og samfunnsliv. Bør faktisk bli pensum, det mener i hvert fall jeg.

Det var på tide at noen tok for seg dette landets rike historie, og ved få sider klarer han å endevende flere av være negative meninger om landet som tross alt førte Europa inn i to verdenskriger.

«Tyskland på 200 sider» er åpenbart det beste blant de nye bidragene i serien som startet med avdøde Frank Aarebrot sine bøker om «Norges historie», «Andre verdenskrig» og «USA». Mange har siden Aarebrots død kommet med bøker i serien, dette er Erik Fosnes Hansens bidrag.

Hansen har absolutt valgt det aller viktigste av den ganske så omfangsrike landshistorien. Men hadde forfatteren fått ubegrenset med sider, så kunne en skrevet flere bind om det til dels sjarmerende landet.

Innimellom disse 200 sidene er boken rik på bilder, slik som tidligere utgivelser i serien. Bildene gjør boken mer eller mindre komplett.

Foto: Aschehoug forlag

TERNINGKAST 5: Finlands svar på Jo Nesbø, bare enda mer neglebitende, men på langt nær like brutal. Den er heller ikke så tung som Nesbø sin krim kan være til tider.

Finnene kan være stolte over Max Seeck, og jeg liker hvordan forfatteren på en utmattende måte holder en som leser på pinebenken til siste slutt. Noen hint får en underveis, men ikke nok til å avsløre hvordan det hele ender.

Det er mange brikker som må falle på plass, og forførende etterforskning så realistisk at det er en fryd å lese.

Slike litterære vidundre som Seeck finnes det få av i Norden, i hvert fall innen krimsjangeren.

Med «Djevelpakten» kryper forfatteren innpå deg, og skremmer deg når du minst venter det, innimellom er det som å få en knytteneve i magen. Om en ikke liker hard krim, er dette ingen krim for deg, for her blir du virkelig skremt av hva som utspiller seg mellom permene.

I denne boken er det et yrende persongalleri, og begeistringen vil ingen ende ta hos meg. Selv om persongalleriet et stort, blir det lite krøll, alle glir glatt inn, så det er umulig å ta feil. Alt henger sammen, men noen av karakterene er på grensen til karikaturer, noe som drar bokens helhet litt ned litt.

Boken har et ellevilt og spinnvilt plott, som du aldri har lest maken til. Selv om den ikke er av den mest blodige krimmen, så er det noe med den ganske nervepirrende historie.

Den helsprø handlingen får deg til å nærmest holder øyene igjen, for å håpe det snart gå over. Max Seeck har gitt ut tre krimbøker på norsk, måtte flere komme.

Foto: Kagge forlag

TERNINGKAST 6: Et særdeles viktig og etterlengtet bidrag til en debatt som er hysj-hysj, samtidig som debatten handler om de som roper høyest.

Det var sannelig på tide at noen belyste dette temaet, og en grundigere og enklere analyse formidlet i en avhandling som denne skal en lete lenge etter. Det er tydelig at evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre har god kontroll på feltet.

Jeg tror overhodet ikke siste ord er sagt med boken «To kjønn», men greit med Glenn-Peter Sætre som roper nå, en må jo kaste den første steinen. Vi får her et sylskarpt blikk på evolusjonshistoriens største gåte. Det er lenge siden jeg har blitt så beveget, latt meg fascinere, og engasjert meg så innmari mye.

Sætre er frisk i sin formidling, og er saklig i sin formidling.

Det er viktig at vi forstår hva kjønn egentlig er og hvilke konsekvenser det har når vi diskuterer kjønn og kjønnsidentitet

Foto: Aschehoug forlag

TERNINGKAST 6: Nok en bekmørk, grufull, og oppsiktsvekkende verk om rå ondskap fra Simon Stranger. En fremadstrebende dokuroman, bygget opp av korte kapitler, som du lett kan ta en pause om det blir litt i overkant voldsomt.

Nesten pinefult å lese, men ikke like pinefull som «Leksikon om lys og mørke», den Stranger fikk Bokhandlerprisen for i 2018. Smertelige skildringer forfatteren ulike hendelser fra krigen uten noen som helst mangler.

«Museum for mordere og redningsmenn» er et kjempemessig arbeid, og det er ingen tvil om at det ligger grundig forarbeid mellom disse permene. Leken er forfatteren igjen, der forrige bok var bygget opp som et leksikon, er denne utformet som et museum.

På lik linje med Strangers «Leksikon om lys og mørke» handler denne også om jødeforfølgelse under andre verdenskrig. Det knyter seg i magen når jeg leser slik et reinspikket galskap, det er tilnærmet utenkelig hva som formidles av Stranger i denne dokuromanen, og det går kaldt nedover ryggen.

Denne utgivelsen handler først og fremst om hvordan krigen utfordrer menneskers verdier og holdninger, det er grufullt hva en krig kan medføre. Dette er et viktig bidrag til å skjønne seg på krigens verste.