TERNINGKAST 6: Om du trodde Maja Lunde sin klimakvartett var skarp, da kan du se fram til «Lukkertid» som er sylskarp i forhold. Maja skriver på inn og utpust om ting hun virkelig har greie på. Dette er en slukebok, og så hjerteskjærende at jeg ikke har ord.
Sist bok jeg leste som var av lignende kaliber var ungdomsboken «Slutten» av Mats Strandberg. «Lukkertid» handler om mennesker i krise, og skrevet slik du lever deg enkelt inn i historien, selv om det ikke er en historie du ønsker å leve deg såpass mye inn i.
Den er klaustrofobisk, nesten som en krim. Den er tankevekkende med mange lag som utforsker vårt forhold til egen kropp, til tid og ikke minst til dødens ubønnhørlighet.
Budskapet er mørkt og guffent, og det er urovekkende hvordan Lunde setter ord på ting, og når du kommer til siste punktum, sitter du måpende igjen.
Vi følger seks personer gjennom noen intense sommeruker. Seks personer du garantert kommer til å finne likhetstrekk ved deg selv, og du får lett en klump i halsen ved å lese.
Om boken er unødvendig får du lage din egen mening om, men jeg mener det trengs slike bøker som dette, som indirekte tar for seg miljøet. Denne skriker etter å bli filmatisert, og hadde gjort seg på det store lerretet.
Det er høy kvalitet over plottet og ikke minst språket, og at denne ikke fikk noen bokhandlerpris overrasket meg. Det er vanskelig å ikke la seg begeistre over denne ualminnelige historien.
TERNINGKAST 6: En humør innsprøyting av de sjeldne, langt bedre enn Fredrik Backmann og Jonas Jonasson, om mannen som ønsket å bli og hva han faktisk ble.
Cecilia Klang sin «Kan inneholde spor av Tommy Roos» er en latterbombe som lyser opp ditt sinn. Den er fordømt god, og spiller på gleder og sorger i livet, som gjør den rik på lærdom.
Dette er en halvstor «sjuldige» roman, med så mange inntrykk at du sitter igjen med stor beundring over hovedkarakteren Tommy Roos.
Den har et pokkers godt språk, og du blir rett og slett glad i hovedpersonen Tommy Roos, som er den mest sjarmerende karakteren i svensk skjønnlitteratur skapt.
Dette er en litterær reise du bare må oppleve, og brister som finnes i plottet gjør historien om Roos bare mer elektrisk. «Kan inneholde spor av Tommy Roos» er en historie og drømme seg bort til, det beste lest av feelgood-historier siden Jojo Moyes sin «Et helt halvt år».
Måtte det komme mer fra denne forfatteren, som raskt kan bli et fenomen, når det er sagt er hun fenomenalt godt å skrive. Det er modig å skrive feelgood, men når plottet om de store hendelsene i det lille livet er malen for historien er det bare å applaudere, for denne treffer deg som skudd og du begir deg på litt av en litterær roadtrip når du leser Klang.
Skulle bare ønske den var flere hundre sider lengre, for dette er noe du aldri, les aldri, blir lei av.
TERNINGKAST 6: Det er skrevet mange romaner om familiedrama, dette er nok århundrets beste. Bemerkningsverdig fra første til siste, og Khemiri sin triumf i et ganske vilt og råbra forfatterskap.
Jonas Hassen Khemiri har skrevet en omfattende murstein av en roman, hvor handlingen utspiller seg over flere kontinenter. Ingen forfattere har satt så grundig inn i utenforskap og flukt.
Jeg har lest mange bøker fra Khemiri, men av alle bøkene hans er det vel denne som har gitt meg mest.
Fascinerende skarpt til en forfatter å være, og den får deg til å tørke på tårene, for ja den er sørgelig innimellom, men godt balansert med underholdende elementer.
«Søstrene» er årets mest magiske leseropplevelse, og en av de største nytelsene på lenge når det kommer til skjønnlitterært. Elegansen er på topp, spesielt når forfatteren bytter mellom de ulike tidsplanene, og de flere stedene og personene.
Omfanget denne romanen har, gjør det til en gavepakket du aldri har lest maken til. Dette er kunst formidlet via papiret. Livet står i fokus, og er selve grunnpilaren i denne romanen, og er nok den beste siden jeg leste «Et helt liv» av Robert Seethaler og «Et lite liv» av Hanya Yanagihara. Som med de nevnte romanene, anbefales det også at «Søstrene» tas dosevis.
Kan fort bli bokåret2024 beste utgivelse, og det at den ligger på 650 sider er bare gøy, for slik jeg ser det, er det lite å fjerne. Dette er så forførende, at en skjønner hvorfor Khemiri er så prisbelønt som han er. Denne står nok i fare for å få priser den også, og det er han velfortjent.
TERNINGKAST 5: Endelig noe nytt, ikke husmorsporno som E. L. James skrev tidligere. Med «The missus» går det ikke like hett for seg som det gjorde i «Fifty Shades of Grey». Denne kan leses uten å skamme seg på bussen, og kan nytes uten å bli rød i ansikte eller svett.
Boken tar leserne med til de majestetiske fjellene i Albania, så gjennom idyllisk engelsk landsbygd før den ender i det moderne Londons mørke glamour. Det er lett å la seg begeistre av denne kjærlighetsfortellingen, den trollbinder deg gjennom James mange fine måter å skildre kjærligheten og lengselen på.
Det handler om å elske, noe de aller fleste kjenne seg igjen i. Så må jeg skryte av oversettelsen, den er bedre enn den noensinne har vært i E. L. James sine bøker. Var det noe jeg reagerte på i hennes forrige oversatte var det språket, så det har gått fra makkverk til nærmest perfekt.
Jeg tror denne lett kan bli en sensasjon slik som tidligere bøker fra forfatteren, det er med andre ord bare å håpe på flere bøker fra James av denne sorten.
Det er vanskelig å ikke elske denne romanen, hvor det mest realistiske bys på det leserne. Oppslukende og temmelig greit driv er det også gjennom denne under 500 siders lange boken, kunne ikke vært noe lengre, og så er den tilnærmet blottet for hette detaljer noe som hjelper på.
Hadde den vært like lang som hennes forrige, kunne den raskt blitt langtekkelig og fryktelig kjedelig. Denne pløyet jeg meg ganske enkelt igjennom.