BOKANMELDELSE: Gjør deg klar til å bite negler av denne sylskarpe «whodunnit»-krimmen, som virkelig setter i gang det en som leser har mellom øyrene. Med grensesprengende miljøskildringer får en følelsen av å være som en flue på veggen.

Så god har ikke Brekke vært siden debuten «Nådens omkrets» i 2011, den var noe for seg selv. Den gang skrev Brekke mer historiske kriminalromaner, nå er han mer i nåtiden, som jeg mener han behersker betraktelig bedre. Det som også er unik med denne i forhold til andre skrevne kriminalromaner av Brekke, er hvordan han maler ut karakterenes følelser. I denne står sjalusi, og følelsen av svik.

Jørgen Brekke er flink til å bryte av handlingen med diverse avstikkere som mer eller mindre er relevant for handlingen, slik at når permen er lukket igjen sitter måpende, og uten et eneste spørsmål ubesvart.

Måten han også skifter mellom personer og sted i handlingen uten det blir rot beviser at Brekke er på høyde med de store internasjonale. Han er også en av de krimforfatterne som er flinkest til å nøste opp trådene og sy det sammen til en fascinerende avslutning svært få kan skilte med.

Dette er begivenhetsrik og handlingsmettet krim, i grenseland mellom en kriminalroman og psykologisk krim. En ser jo Agatha Christie-tendenser mellom linjene, bare at Brekke er litt mer røffere i kantene. Spesielt med ekteskapet mellom Elisabet og Jacob som rakner på grunn av en hemmelighet. Det viser bare hvilke fatale følger det å lyge eller holde noe hemmelig kan få.

Starten er viet til å bli kjent med karakterene, går litt i det seineste laget, men tar seg kraftig opp med et tempo en sjelden ser maken til i norsk krim. Brekke har overbevist meg nok en gang med sitt gode språk og pirrende øyeblikk at han er en av våre fremste krimforfattere.

Personlig mener jeg denne kriminalromanen er verdig en Rivertonpris. Spesielt med tanken på at han har tatt i bruk et redskap, er foregangsforfatter på det som har med kunstig intelligens, og det var umulig å skjønne hvor det har blitt brukt.

Boken får terningkast 6 av meg, slike leseopplevelser sitter ganske godt igjen etter permene er lukket.