BIBLIOTEKET: I går hadde Rune Stokdal sin aller siste arbeidsdag, og det ble feiret med smørbrød og kake i andre etasje på biblioteket. Et knippe ansatte i kommunen, tidligere kollegaer av Stokdal, og nåværende arbeidskolleger var samlet for å hylle den snart pensjonerte bibliotekaren.
— Det har enda ikke helt gått opp for meg at jeg snart er pensjonist, det er vemodig at jeg snart ikke lengre skal jobbe med mine gode arbeidskolleger og at jeg ikke lengre skal få anbefale bøker til våre låntakere, sier Rune Stokdal, som ikke liker å være midtpunktet, men som med skingrende takket samtlige for at de hadde tatt turen.
Før folk fikk forsyne seg med kake og smørbrød hadde biblioteksjef Sebastian Jazdzewski noen ord å dele.
— Du har jobbet her i 13 år, og vi har kjent hverandre i 1,5 av dem, men jeg føler jeg har vært kollega med deg i mange flere år. Du er et varmt, inkluderende og uvurderlig menneske som jeg kommer til å savne, sa en rørt Sebastian Jazdzewski, og la til med brist i stemmen
— Jeg kommer til å savne våre lørdager sammen, og jeg takker for de mange litterære tipsene du har gitt, og alle de fine og gøyale øyeblikkene vi har delt i lag. Det har vært en ære å få tilbringe tid i lag med deg Rune.
Ingunn Moa på kultur bidro også før maten kunne nytes, hun fortalte om sin far, som hadde det med å oversette smal litteratur fra færøysk til nynorsk. Et av diktene Moa sin far hadde gjendiktet på norsk ble lest høyt.
— Jeg har valgt et dikt av Johannes Nilsen som heter «Kveld», sa Moa.
Etter at Moa hadde ønsket Rune lykke til med pensjonisttilværelsen reiste Alf-Helge Mitchell seg. Han hadde nemlig laget, på vegne av flere i kommunen, en eksklusiv avskjedsbok mellom to permer.
— I denne boken som det forøvrig finnes bare et eksemplar av har mange av de som sitter rundt bordet her bidratt, den har fått tittel «Kaker og Georginer» siden du liker begge deler, sa Mitchell, og avsluttet.
— Og siden du synes det er sløseri med papir i diktbøker, og det er din kjepphest, så har vi brukt minst mulig papir i denne boken. Så håper du får mange nye fine stunder med poesi framover.
Randaberg24 fikk noen ord med Rune Stokdal på tampen av markeringen, som forøvrig holdt biblioteket stengt fram til 13.00.
— Jeg har hatt den gleden av å jobbe på biblioteket i 13 år, så jeg kommer til å savne både kolleger og låntakere, sier Stokdal som må tørke noen tårer.
Før han begynte i biblioteket hadde han både jobbet som daglig leder i Grødem menighet (10 år) og som en del av Posten (20 år), det var på sistnevnte jobb at Gro Handelsby, tidligere biblioteksjef hadde anbefalt han til å søke på jobben som bibliotekar.
— Det er ingen tvil om at jeg har hatt noen fine år her på biblioteket, men nå venter hagearbeid, malearbeid og annet med huset, og familien vil bli prioritert i tiden framover, sa Stokdal som er glad han slutter nå som teknologien utvikler seg til langt over hodet hans. For Rune Stokdal savner besøksboken, lydbok CD-ene og den gang DVD-en var et såpass aktuelt format at bibliotekarene var redde for svinn.
Han er glad for at papirbøkene enda holder stand, og kommer til å stikke innom i ny og ne for å dele av sin litterære kunnskap, som biblioteksjef Jazdzewski ønsker så sårt. Stokdal nevner avslutningsvis den boken som har betydd mest for han i løpet av tiden som bibliotekar.
— «Øya» av Victoria Hislop er den boken som har satt de største sporene i meg og som sitter enda etter 13 år bak skranken på Randaberg folkebibliotek.