TERNINGKAST 5: «Til livet skilte oss ad» er et dypt, detaljert og grundig blikk på hvordan det var å skille seg i tidsrommet 1879 til 1909.
Forfatter og journalist Lill-Karin Elvestad tegner et dramatisk bilde som er langt ifra dagens, og det meste handler om skilsmisser nord i landet. Vi skal tilbake til en tid når det blant annet var en langtekkelig prosess å skille seg, det kunne dra ut i over 3 år.
Boken er ganske så oversiktlig bygget opp, og det er ingen tvil om at det ligger utallige timer med forarbeid bak «Til livet skilte oss ad». Hun bruker egne forfedre som hovedfortelling, og derfor virker boken ganske så personlig fra forfatterens side.
Elvestad forteller om historikken rundt skilsmisselovgivingen som ble endret i 1909 etter å ha stått fast tiden 1500-tallet og skilsmissehistorier om dem som valgte å skille seg til tross for økonomiske hindringer, skam og fordømmelse, i ei tid da skilsmisse ble sett på som tilnærmet umulig.
Boken er først og fremst et tidsbilde, og kan lett sammenliknes med dagens situasjon rundt skillsmisser. Det har blitt betraktelig enklere å skille seg i dag, enn det var på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet.
Dette er et informativt, opplysende og til tider overraskende stykke sakprosa, og med lover og regler som selve malen for framstillingen, blir dette en fagbok de fleste kan dra nytte av.
«Til livet skilte oss ad» er bokverket du ikke trodde du trengte, men som du garantert kommer til å finne interesse i når du begynner å lese. Den er langt ifra like tung som andre akademiske bokverk. Elvestad glimrer også til med et godt språk, som gjør det til en perfekt litterær framstilling du ikke kommer til å angre på å ha lest.
TERNINGKAST 6: Klokt og lekent skrevet, Monica Isakstuen er ute med «De små jentene» som uten tvil er årets mest reflekterte roman.
Scenisk får en følelsen av å være tilstede, og en lærer mye av å lese hvordan forfatteren utbroderer konflikter på. Snakker vi her om årets Bokhandlerpris eller kanskje også Bragepris, det er den i hvert fall verdig.
Det er også noe med språket til Monica Isakstuen, på en filosofisk måte vekker hun de fleste følelser til live hos leserne. I tillegg er det ganske så fascinerende hvordan enkle ting utbroderes på en ganske så tankevekkende måte.
Forlaget selger den inn med teksten «En sommer der alt kan skje», allerede da var jeg solgt. Absolutt alle forventningene innfris i denne romanen, og enda litt til.
Isakstuen har tidligere bevist at en kan gjøre stort nummer av små ting, denne er ingen unntak. Hun mestrer med andre ord det å gå bredt ut, rett og slett til å få frysninger av.
Idyllen brister, og du sitter igjen ganske så paff, men i horisonten er det lysere, og avslutningen overrasker selv den bløthjerta leser.
Romanen «De små jentene» er velfungerende så til de grader, og forfatteren briljerer på absolutt alle områder som en roman virkelig bør gjøre. Et kraftfullt skråblikk med andre ord, du fryder deg over at det finnes forfattere som kan skrive.
TERNINGKAST 6: Endelig har krimleserne fått seg en litterær julekalender, en artig en.
Denne er litt slik som Maja Lunde og Lisa Aisato sin julekalender «Snøsøsteren» er bygget opp, på den måten at vi lesere får en overraskende slutt for hver kalenderdag, det blir til at du bare må ha en luke til.
Dropp juleheftene i år om du vil ha daglig krim, det er dette julemysteriet du skal lese i år.
Denne historien passer ypperlig for de som ønsker rolig krim til julekosen.
Vi snakker her om tidenes «julehyggekrimkalender», fra en som kan skape hygge utav krim. Lene Lauritsen Kjølners nye bok «Julemysteriet på Sjøfryd», er rett og slett en fryd å lese.
Med denne krimmen, snakker vi om et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.
Bare en luke til, tenker en når dagens luke er ferdiglest. Dette er oppslukende greier, og en uforglemmelig julekalender.
TERNINGKAST 5: En diamant av en diktsamling, en åpenbaring, og uten tvil de mørkeste og dystreste 76 sidene jeg har lest på lenge.
Jeg måtte ta flere pauser for å ta innover meg hva jeg leste, for det er ganske så vilt det en blir litterært vitne til her, i bunn og grunn ganske så urovekkende. Det er en baktanke med hver eneste dikt, som kommer klart fram mellom linjene.
Når moren dør, blir Marta og søsteren sett bort til nære slektninger. De har ikke med seg noe arv. Allerede da jeg leste denne setningen, pirret nysgjerrigheten meg.
Ikke de mest oppløftende diktene jeg har lest, og tittelen «Nåden» gir meg gåsehud, og innholdet til tross for sin mørke side, er gjennomsyret med håp.
Jeg leser svært sjelden diktsamlinger, men denne kastet jeg meg over, og angrer ikke et sekund på det, selv om det er tidenes mørkeste diktsamling.
TERNINGKAST 5: Bemerkningsverdig roman fra Elin Hansen, en forfatter som virkelig har framtiden foran seg.
Sørgmodig og tåredryppende om en kvinnes urokkelige mot og styrke i møte med motgang. I «Fremmed» står kjærlighet, tap, overlevelse og håp i fokus. Du sitter som leser og håper ting vil ordne seg.
Leserne skal til året er 1842, og forfatter Hansen har virkelig gått grundig til verks for å skape tidsriktige skildringer av miljø og persongalleri.
Einosdatter Riipi er på flukt, desperat på jakt etter frihet og trygghet. Hun er uten tvil en av Norges modigste romankarakterer, som flykter fra et mareritt av vold og alkoholisme i ekteskapet.
Det er ganske idyllisk hvordan et lite fiskevær på Finnmarkskysten beskrives.
Av alle indieforfattere, så er det Hansen som bør leses, og det er ganske uvirkelig at noen av de etablerte forlagene gikk glipp av denne godbiten. I tillegg til å være en rimelig god roman, inneholder den en drøss av elementer av krim, spesielt er det å lese «Det er blod på isen». Da får jeg frysninger langt nedover ryggen.
Vi snakker her om en desperat jakt etter noe bedre. Livet er skjørt, noe som forfatteren virkelig får fram, og det på en måte selv de etablerte forfatterne sliter med. For livets mange oppturer og nedturer er noe Hansen virkelig får fram i sin historie. Dette er en roman, mellom to permer, du virkelig ikke kan gå glipp av.
TERNINGKAST 6: Et så vakkert og rålekkert portrett av Norge, har du aldri lest eller sett maken til.
Reidar Müller går grundig til verks når han skal skrive om hvordan landet vårt ble formet gjennom tre milliarder år. Noen av bildene gir meg frysninger langt nedover ryggen.
Medaljens bakside er en enkel bønn om å ta vare på naturen vår.
Det er ganske så fascinerende hvor mye kunnskap Müller sitter inne med. Dette er en uforglemmelig reise på kryss og tvers i landet vårt og langt tilbake i tid, og avdekker mer av vår eldste historie.
Müller har tatt for seg det viktigste om landets naturhistorie, som er fortalt gjennom 60 spektakulære steder i Norge. Boken er skrevet slik at en får lyst til å lese mer om temaet.
Mye av det som avdekkes mellom disse to permene er uvirkelig, og jeg er mektig imponert over hva som formidles. I tillegg er det faglig tyngde du aldri har lest maken til tidligere, og den er langt ifra like tung som den høres ut som, mange bilder hjelper på.
Müller gjør oss stolt over landet vårt, og den styrker vårt syn på landet vårt.