PRIS: I år er det syv år siden Simen Ingemundsen etablerte den prestisjetunge krimprisen “Sølvkniven”, som tidligere år har gått til Lars Helle (2018), Kurt Aust og Kin Wessel (2019), Agnes L. Matre (2020), Frode Eie Larsen (2021), Anne Holt (2022) og Myriam H. Bjerkli (2023).

Det har ikke vært enkelt å velge nominerte i år, derfor valgte juryleder Ingemundsen å utvide med en ekstra nominert i år.

Fram til 2021 var det tre nominerte årlig, så ble det oppjustert til fem nominerte i 2022 og 2023, og i år er det hele seks nominerte. Dette antallet nominerte kommer vi til å fortsette med i årenes løp.

Ørjan N. Karlsen og Jørgen Jæger har forøvrig vært nominert tidligere, faktisk ble Jæger nominert i 2018 for sin Ole Vik krim “Guden”, den gang på Juritzen forlag. Karlsen ble nominert i 2022 for sin “Rød stjerne”, utgitt på Gyldendal forlag.

I årets jury finner en bokbloggerne Astrid Terese Bjorland Skjeggerud, Henning Sviland og Kjell Magne Gjøsæter, samt juryens leder, Simen Ingemundsen.

Årets nominerte er;

Foto: Gyldendal forlag

Ørjan N. Karlsson (Gyldendal forlag) – Natten reiser alene:

Med denne Jakob Weber-krimmen har Karlsen skrevet en lettlest og drivende god krim. Den har en mørk og makaber undertone, samtidig som den er iskald og rimelig nervepirrende på overflaten. Karlsen er stilsikker i sin måte å utbrodere det mest vulgære, og det meste i beste mening, slik holder han leseren interessert. Alt dette kokes sammen til litt av et jag for leseren, og en bare er nødt til å pløye seg igjennom historien i et jafs.

Foto: Gyldendal forlag

Geir Tangen (Gyldendal forlag) – Hundedager.

Med denne Gabriel Fjell-krimmen setter Tangen nok engang Haugesund på kartet. Vi snakker her om en medrivende og intens kriminalroman, der Tangen gir sine karakterer større spillerom enn tidligere, og igjen står samfunns tematikk i fokus. Ingen har klart å mestre stilbytter innen krim som Tangen, og skandinavisk nivå er han en av de beste. Han blander fiksjon og virkelighet på en finurlig måte, som gjør “Hundedager” til Tangens mest gjennomarbeidet krim noensinne.

Foto: Bonnier forlag

Samuel Bjørk eller Frode Sander Øien (Bonnier forlag) – Hitra

Med denne Mia Krüger og Holger Munch-thrilleren kryper Bjørk under huden på leseren. Han klarer med denne thrilleren å skape en tilsynelatende varm og fin sommerdag uhyggelig. Med denne krimmen beviser Bjørk, eller Øien som han egentlig heter, at mursteinsromaner på over 500 sider ikke trenger å være av den langdryge sorten. Her finnes det ikke dødtid mellom linjene, absolutt alt stemmer og det er ganske pulserende hva som pushes som en rød tråd gjennom historien.

Foto: Aschehoug forlag

Ingar Johnsrud (Aschehoug forlag) – Patrioter

Med denne thrilleren har Johnsrud klart å skape en skremmende realistisk terrorhistorie med godt temposkift og en bankende nerve. Her får han leserne til å virkelig kjenne på det, spesielt når pulsen øker. Vi snakker her om thriller på internasjonalt nivå, og da på høyde med blant andre Lee Child og Tom Clancy. Han holder med denne “Patrioter” et skyhøyt nivå, og leverer noe av det mest troverdigste innen norsk thrillersjanger dette tiåret.

Foto: Bonnier forlag

Jørgen Jæger (Bonnier forlag) – Skjebnedøgn

Dette er den er mest heseblesende Ole Vik-krimmen skrevet, og det forfatter Jæger spiller på det medmenneskelige. Historien overrasker stadig, spesielt med tanken på de flere tvister som brer seg utover sidene og som på den måten holder en som leser på pinebenken. Det er trykkende å lese hvordan spenningen mates ut. Dette er en krim av den folkelige sorten, kanskje den mest folkelige fra Jæger.

Foto: Gyldendal forlag

Ulrik Høisæther (Gyldendal forlag) – Den kongelige kidnappingen

Årets mest actionfylte kriminalroman, og en røverhistorie som en sent vil glemme. Den stjeler nattesøvnen fra deg som leser. Leserne blir servert flere uventede vendinger som får leseren til å trippe i spenning, det er umulig å legge den fra seg før en vet hvordan dramaet vil ende. Boka har alle ingrediensene en god thriller skal inneholde, og vel så det. Vi snakker her om noe James Patterson kunne skrevet, bare at Høisæther gjør det flere hakk bedre.