BOKANMELDELSE: Det er sommer, ferietid og lesetid, i den anledning har jeg funnet frem de syv siste krimbøkene jeg har lest. Her presenterer jeg både gode og dårlige krimopplevelsene. Les min guide over hva du ikke skal ta med deg i kofferten når du reiser eller hvilken krim du må kjøpe i bokhandelen.
Les også: Noe av det beste jeg har lest om krigsseilere
«Damaskus» av Iben Albinus:
Når omslaget er kulere enn innholdet, akkurat slik er det med «Damaskus». Forlaget skriver «Homeland møter Le Bureau», og jeg lurer, har de som skrev dette sett Homeland og/eller har rette vedkommende kjennskap til Le Bureau. Virker overhode ikke slik, jeg kjedet meg ihjel, skuffende saker fra første til siste side og ga den rett og slett opp. Dette var overhode ingen god debut, og forfatteren skriver om vennskap, forræderi, kjærlighet og krigsforbrytelser som om Iben er spesialist på feltet, noe som hun i det hele tatt ikke har peiling på. Jeg skulle ønske den var bedre, kanskje jeg er for kresen, men denne bør dere etter min mening holde dere langt unna.
Terningkast 1 fra meg, gir forfatteren gjerne en ny sjanse, men hold dere unna denne.
Les også: Byr på latter og alvor i sin kommende krim
«Sanatorium» av Sarah Pearse:
Nå snakker vi krim, bedre enn Stephen King. Krim der en forlovelsesfest utvikler seg til mareritt på et hotell i de sveitsiske alper. Dette er krim av ypperste klasse og er meget godt litterært gjennomført. Forfatteren skriver såpass lett at en lever seg for lett inn i handlingen, med en overraskende slutt klarer denne forfatteren å skape noe du sent vil glemme. Dette er ingen krim for reddharer, ei heller ingen krim for sarte sjeler. Dette er sitrende spenning, en mørk historie med nifse hendelser. Sarah Pearse er noe av det beste jeg har lest på lenge, ikke se skrekk, les heller denne, for her får Pearse nakkehårene til å reise seg.
Terningkast 5 fra meg, griper fatt i deg, nå kan bare Stephen King gå å legge seg.
Les også: Glimrende levert nok en gang
«Beinrester» av Johan Theorin:
«En mann dør i et steinras på en øde strand på Öland. På marken ved siden av ham har noen rukket å legge en krans av roser.» Kjenner du det kribler?, allerede fra de setningene var jeg solgt. Etter å ha storkost meg gjennom denne kriminalromanen, sitter jeg igjen med følelsen av at Theorin er en av Skandinavias beste krimforfattere. Jeg har savnet krim fra denne mesteren, som fikk meg til å måpe etter å ha lest «Skumringstimen» fra 2007. Det er kjekt at Ölandskvartetten blir kvintett, men håper ikke forfatteren gir seg her. Theorin har bare blitt bedre og går flere av sine svenske krimkollegaer en høy gang. Nå som Theorin er på banen igjen, kommer svenske krimforfattere til å slite.
Terningkast 6 fra meg, dette er en av kriminalromanene du bør velge denne sommeren. Ikke kast bort tiden på dårlig litteratur, velg denne.
Les også: Thriller til å få gåsehud av
«Metusalem-prosjektet» av Tom Egeland:
Lest i rekordfart, her fløy bokstavelig talt sidene. Jeg har alltid hatt sansen for Egeland sin karakter, arkeologen Bjørn Beltø, og i den tiende boka er det jakten på Odins opprinnelse som står i fokus. Jeg har alltid likt Egeland sine karakteristiske plott, og kjeder meg sjelden i Beltø sitt selskap, men lenge har jeg hørt at handlingene blir såpass realistiske at de blir kjedelige. Derfor er jeg glad handlingen i denne boken er litt science fiction aktig. For aldri før har Egeland vært så vågal i sine handlinger, forfatteren tar pusten fra meg som leser og jeg er mektig imponert over forfatteren igjen. Dan Brown kommer aldri til å være i nærheten like god, jeg stod lenge mellom dem to, men Tom Egeland er den som kan kodekrim best av alle som prøver. De som nå skal gå i fotsporene til Egeland kan bare gi opp først som sist, Tom Egeland er en av Norges beste krimforfattere, ferdig snakka.
Terningkast 6 fra meg. Ingen kan utkonkurrere Egeland, han er en av våre beste krimforfattere.
Les også: Arne Dahls beste krim på flere år
«Natriumklorid» av Jussi Adler-Olsen:
For meg finnes det kun en krimforfatter i Danmark, ingen slår Jussi Adler-Olsen, og i «Natriumklorin» byr forfatteren på noe av det spenstige han har levert. Det er ikke et øyeblikk uten spenning. Dette er en av Skandinavias beste seriemorderthriller, tør faktisk å dra det så langt. Skurken ligger alltid et skritt foran politiet, noe som Jussi Adler-Olsen aldri har klart å skape før, i hvert fall ikke en så grusom skurk som dette. Jeg grøsser alltid av Alder-Olsens blodige handlinger, og nakkehårene reiser seg gang på gang gjennom denne boken, tror faktisk det er rekord i reisning av nakkehår. Uansett, denne forfatteren er noe av det beste som har skjedd dansk krimlitteratur spør du meg, og vi nordmenn bør være glade for at et forlag som Aschehoug importerer og oversetter slike mesterverk. Dette er krim av ypperste klasse og en bok du virkelig kommer til å sitte måpende igjen etter å ha lest. Danmark kan virkelig være stolt over Jussi Adler-Olsen.
Terningkast 6 fra meg, trist det er ant siste i serien, men godt jeg har glemt ut handlingen i de første serien så jeg kan begynne på serien på ny.
Les også: Finsk krim med høy kvalitet
«Døden går på visning» av Anders De la Motte og Måns Nilsson:
Fryktelig start på ny krimserie, Mordene på Österlen er håpløs krim, ikke noe å skryte av. Jeg begynte på denne boken, og tenkte, dette makkverket gidder jeg ikke å lese ferdig. Beskrivelsene er vakre, miljøer fin, men karakterene såpass eksentriske at jeg mistet det helt. Vell, forfatterne skriver om renspikket ondskap og om veldig brå død, men handlingen er snorkende kjedelig, men ikke i nærheten så dårlig som «Damaskus» jeg anmeldte i starten av denne. For denne byr på humor, som jeg måtte le litt underveis av. Skrev jo at jeg ikke fullførte den først, men da skryte-anmeldelsene kom en etter en tenkte jeg; kanskje jeg bør fullføre. Noe jeg ikke angret på, men den holder ikke mål. Jeg kommer ikke til å gi opp denne duoen, men blir neste like kjedelig, så er de ferdig.
Terningkast 3 gir jeg denne, og da er jeg rimelig grei mot disse herrene, jeg tenker, la oss nå gi den nye krimstjerna Nilsson sammen med den etablerte Motte en sjanse da.
Les også: Forteller grundig om heltene rundt Utøya
«Arr» av Jørn Lier Horst og Thomas Enger:
Alexander Blix og Emma Ramm er tilbake, og det er ikke for tidlig. Jeg husker hvor skuffet jeg ble da bestselger-duoen skulle ta en pause. Det var uvisst om vi fikk en ny Blix og Ramm bok, men i år kom nyheten, og en større og kjekkere nyhet skal en lete lenge etter. «Arr» er deres beste, og jeg storkoste meg. De holder spenningsnivået oppe, slik som med de forrige i serien. Dette er Norges beste krimduo, og en av de beste krimbøkene du kan lese denne sommeren. Språket er såpass lett, at boken går unna i en fei, med mindre du velger å nyte den. Dette er krim av høy kvalitet og rimelig moderne. Jeg håper det ikke blir siste med Blix og Ramm, for den kan ikke avslutte slik.
Terningkast 6, en bestselgende stjerneduo av noen krimforfattere. Noen av de beste krimforfatterne vi har her til lands.