TERNINGKAST 6: Siden Camilla Läckberg og Henrik Fexeus debuterte som forfatterduo i 2022 med «Mentalisten», har serien tatt seg grundig opp. Første var kjedelig, utilstrekkelig til krim å være og langtekkelig, andre var helt fenomenal i sitt slag, og når serien er på topp, så gir de seg. Kanskje greit å gi seg mens de er på topp.
Jeg mener at «Mirage» er den beste krimmen skrevet på svensk dette året, mye på grunn av at den er så uforutsigbar. Alle tre har vært mursteinsromaner, den første ga jeg opp, ville gi opp hele serien, men da andre bok kom, kunne jeg ikke dy meg. Noe som jeg ikke angrer et sekund på, boken «Mirage» er også av typen murstein, og det er gledelig med mursteiner som sparker litt fra seg.
Dette er også en sensasjonell krim, altoppslukende fra start til slutt, du sitter igjen med gåsehud.
Når en leser dette, er en øyeblikkelig solgt; Det er rett før jul i Stockholm og Sveriges justisminister Niklas Stockenberg mottar en truende beskjed om at han kun har fjorten dager igjen å leve. Samtidig blir et komplett menneskeskjelett, tilhørende en vellykket og mye omtalt finansmann, funnet nede i byens t-bane, rengjort og pent dandert som i et eldgammelt kongelig dødsritual.
TERNINGKAST 6: Vetle Lid Larssen har med «De stjernekyndige» skrevet en sidevender av en murstein, inspirert av virkelige hendelser. Vi snakker her om Norges svar på Ken Follett, ingen er i nærheten av å kunne sammenliknes. Vi snakker også her om eventyrlige øyeblikk, som du kan fryder deg over hver en side.
Nok en altoppslukende historie, fortalt elegant og uten for mye døtid. Skulle trodd det var vanskelig å toppe hans forrige «Lucias siste reise», men der tok jeg feil. Årets desidert største litterære begivenhet, spektakulær fra perm til perm. Absolutt alt er tidsriktig i forhold til tiden handlingen utspiller seg i, ingen forfattere kan skilte med det. Forfatter Larssen kompliserer en del, men det blir hverken langdrygt eller kjedelig av den grunn.
Virkelig sterk prestasjon fra Vetle Lie Larssen, tusen takk for denne altoppslukende historien.
Bare denne setningen i seg selv, fikk meg til å ville lese mer; Tre menn. Et svimlende mål. En desperat reise gjennom Norge.
Forfatteren er generøs med klisjeer, innimellom krydrer han dem i de mest geniale øyeblikkene. Boken er på 567 finurlige sider, hvor det undres over en rekke ting, som ender med at ingen spørsmål står ubesvart. Vi snakker tett mellom øyeblikkene som minnes lenge etter at permene er lukket.
TERNINGKAST 6: Du hendelse for en roman. Varmt og sårt om søskenkjærlighet og tjuvfiske, en fenomenal historie fortalt av en av Norges desidert beste romanforfattere.
Det er noe med måten å legge en historie fram på, som Gunn Marit Nisja er et unikum på. Historien berører deg langt inn i hjerterota, og brenner seg fast for evig og alltid. At hun enda ikke har fått noen pris for sitt forfatterskap er en stor skam. En nominasjon til Bokhandlerprisen holder ikke.
Alvorlig tema, med lyspunkter som serveres på rekke og rad mellom linjene. Vi snakker her om nåtidens Amalie Skram, og Norges svar på svenske Katarina von Bredow.
Når en leser følgende om boken, ja da er en solgt: Det var alltid Heddas jobb å passe på Diddi. Hva var det egentlig som gikk galt i den lille bygda? 25 år senere forsøker Hedda fremdeles å forsone seg med det som skjedde den sommeren ...
Språket bytter mellom muntert og alvorlig, og det er ganske mange øyeblikk i handlingen som er ille. Som setter deg ut som leser. Dette er en briljant historie, hvor overskuddet til forfatteren porsjoneres ut på løpende bånd, snakk om å være kreativ.
TERNINGKAST 6: Hele 631 spenstige og utmattende sider, tett mellom spennings elementene, og ikke et tørt øyeblikk.
Dette er en fremragende oppfølger, hvor overraskelsene leveres på rekke og rad, du klarer ikke å stoppe å lese, før siste side er slukt. Når innholdet er så durabelig bra, gjør det ikke noe at det er en murstein av en kriminalroman en har mellom hendene.
«Glassmannen» er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.
Av alle avdelingene vi har fått presentert i krimuniverset opp igjennom, er dette den beste, danker til og med ut den populære serien om Avdeling Q. De la Motte har skrevet noe friskt, som mange ingen på noen helst måte har klart tidligere. Den vekker interesse hos meg allerede fra første setning.
Det fråtser over av hårreisende øyeblikk, og må legge til at denne er mer trollbindende og åpenbart bedre en forrige i serien «De Bergtatte», som dog startet som et pang.
TERNINGKAST 6: Kim Leines «Karolines kamp» har du aldri lest maken til, kanskje Leines mest voldsomme historie skrevet, og vi snakker maktspill, dessverre litt for tidsaktuell, skremmende aktuell faktisk.
Fascinerende hvor mye som kan lires ut på papiret, det mellom disse to permene leser du sjeldent, hvert fall sjeldent at kvaliteten er så høy som med denne. Samt at språket flyter så lett, og ordene som brukes er ikke av den vanskelige sorten.
Når en leser dette om boken, er en øyeblikkelig solgt; Dette er andre bind i den kritikerroste trilogien om Karoline Blicher og hennes vei til makten. Første bind tok henne til Russland, andre bind tar henne til USA.
Overraskelsene lar ikke vente på seg, her kommer de badust på, og du sitter igjen paff. Vi snakker her om Norges svar på John Le Carre, bare enda mer heftig mellom linjene, og langt ifra like kjedelig som Carre. Kim Leine er også en av de bedre norske krim/thrillerforfatterne på det som har med kunnskapsformidling å gjøre.
Hver linje i denne krimmen er absolutt leseverdig, og hårene reiser seg etterhvert som det går opp hvilken intens spenning som serveres. Kunne ønske at bind tre kom nu, for det er lenge å vente etter en slik cliffhanger som en får servert her.