Foto: Tiden forlag

TERNINGKAST 6: Forbilledlig lyrisk, med et variert syn på daglige ting. Personlig mener jeg at Gaute Heivoll kan bedre dikt enn skjønnlitterært, i hvert fall i noen tilfeller. Det er noe sjarmerende over «Så nært det synlige krever», og det er noe umettelig over Heivolls dikt.

Jeg håper det ikke går 17 år til neste diktsamling fra Heivoll. En mer striglet samling med dikt skal en lete lenge etter. Du har virkelig noe å se fram til her.

Heivolls diktsamling er en stor begivenhet for diktelskere, og motivene er hentet fra naturen, fra skogen og dyrelivet, og er utgangspunkt for både sorg- og kjærlighetsdikt, for dikt om det å skrive og dikt om det å eie en katt.

Du vil nok kjenne deg igjen i mye mellom disse permene, og det lyser en rød tråd gjennom diktene. For oss nordmenn, er det lett å bli nasjonalistiske av Heivolls nye diktsamling, dette er hele Norge mellom to permer. Vi nordmenn kan virkelig være stolte over Heivoll, at det finnes slike poeter av et slikt kaliber.

Foto: Vigmostad & Bjørke

TERNINGKAST 5: Denne gjør vondt, er en oppvekker, og får deg til å tørke på tårer, «Ut» er nok den mest alvorligste diktsamlingen jeg har lest noensinne. Her er det mye å lære, og mye å fordøye. Når det er sagt kunne mange av disse diktene blitt fine romaner.

Jeg fikk frysninger noen øyeblikk, og litterært er det en sjelden godbit. Vigmostad & Bjørke kan være stolte over å ha en slik forfatter i stallen. Dette er knallsterk litterær prestasjon, og du verden som den sparker i fra seg.

Den inneholder korte dikt, føler hun får fram absolutt alt som hun har på hjertet; om sorg og det å finne veien videre i livet.

Åse Ombustvedt sine 91 sider har ikke vært lette å skrive. Jeg måtte ta disse diktene i flere omganger, det er ikke bare bare å lese når det handler om et ektepar på ferie i utlandet og mannen brått faller om på en restaurant.

Tror du neppe finner finere minneord enn Ombustvedts bok, og ja, selv om den er vond, er det godt den formidles.

Foto: Cappelen Damm

TERNINGKAST 6: Nær 100 sider, Martin Svedman gjør det kult å lese dikt. Det meste i denne diktsamlingen er uforutsigbart, og vi snakker et ambisiøst stykke litteratur.

Leserne tas her med til konsulentbransjen innen finans.

«Finans» er en råbra diktsamling, som du garantert kommer til å like, og som du lett pløyer deg igjennom. Svedman er et funn av en poet, vi trenger slike som han, og er det en diktsamling som fortjener å nomineres til Bokhandlerprisen i år, så er det Svedman sin. Leseverdig og uforglemmelig, det er to ord som beskriver denne diktsamlingen.

Hvert dikt er enkelt å forstå seg på, Svedman gjør finans enklere enn en skulle trodd var mulig. Bedre enn hans debut «Når jeg drikker». Lenge siden jeg har lest en så unik diktsamling, og en får innblikk i en skitten og ganske så overraskende bransje på en rimelig gøyal måte.

Kraftig kost, du kommer under huden på finansbransjen, og du tenker garantert annerledes om bransjen etter å ha lest denne. For de som har sett «Exit» på NRK, vil de få et helt annet bilde her, for dette er finpolerte saker.