En roman midt på treet; forfatteren har mye å gå på før det er perfekt

  • Simen Ingemundsen
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over ett år gammel

BOKANMELDELSE: Hennes tredje utgivelse er dog hennes dårligste, og en bok jeg tror hadde blitt flere hakk bedre om Vadla hatt en bedre redaktør.

Jeg glemmer ikke «Det som sies høyt» og «Hjertets bakvegg» med det første, dette var romaner som ga meg som leser frysninger og der forfatteren bød på minnerike opplevelser. Det var noe helt nytt og unikt.

«Vi reiser alene» er ikke bare dårligere, den er også dørgende kjedelig. Den skal ha for at den er kort og lettlest, slik du freser gjennom den på et blunk. Hadde den vært noe lengre hadde jeg lagt den fra meg.

I likhet med hennes to forrige romaner tar hun for seg enkle sjeler, om ensomhet, lengsel og jakten på noe bedre. Jeg mener bestemt at det kan gjøres bedre enn dette. May Sissel Vadla bør forberdre seg kraftig skal jeg gidde å lese mer fra henne. For selv om jeg synes «Det som sies høyt» står til en terningkast fem og «Hjertets bakvegg» står til en terningkast fire, så er det langt å gå for henne til å få terningkast seks fra meg.

Det har nok mye å si hvilken redaktør Vadla har, for jeg ser at dette er en forfatter så vil så mye mer enn det som formidles på papiret, noe som hun åpenbart har vist hun kan ved tidligere utgivelser. Det kan virke som om Vadla ikke får fortalt hele historien, noe skurrer.

Mitt tips er; Skift forlag, eller redaktør, da skal du se at bøkene dine blir flere hakk bedre Vadla, for du har virkelig teft i det du gjør og kan gjøre historiene flere hakk bedre, ikke la noen ødelegge ditt talent.

Med «Vi reiser alene» har hun skrevet en midt på treet bok, som får terningkast tre av meg.

Publisert: