KULTUR: I 1977 lanserte Sven Halsne tanken om en julemesse i Randaberg for styre i Santalmisjonen, det ble starten på 45 år med messe-historie.
— Misjonen hadde aldri hørt om begrepet «julemesse» før og visste svært lite om det, forteller Halsne og legger til.
— Husker godt den gang styret i Santalmisjonen gikk med på å få til en messe her på Randaberg.
Høsten 1977 ble Santalmisjonen, senere Normisjonen (år 2000) sin første julemesse arrangert. Lokalet ble det da et år gamle forsamlingshuset.
— Første året var det nesten bare håndarbeid det gikk i, noe som det har blitt mindre av med årene, sier Halsne og legger til.
— Husker hvilke muligheter det nye forsamlingshuset ga oss. Tenk vi fikk låne et såpass nytt lokale til messen vår.
Januar 1979 ble sykehjemsforeningen etablert, men det var ikke den eneste foreningen i bygda. Både menn og damer startet hver sine foreninger, hvor fokuset var å lage gevinster til messen. Mennene holdt til på Harestad skole, og laget ting av tre til utlodningen.
— Jeg laget glasskunst og malerier, forteller Margot Brekke.
— Jeg strikket ragger, forteller Erna Tysdal.
— Jeg laget leketøy av tre, forteller Sven Halsne.
Det er med andre ord mange gode minner knyttet til Normisjonens julemesse.
— Det beste minnet fra mine år i Normisjonens julemesse var da mine barnebarn hjalp til med å selge. Det var gode tider, sier Tysdal.
Mange har falt i fra i løpet årene som har gått, men er det en ting Brekke, Tysdal og Halsne er enig om, så er det følgende.
— Være med i alle disse årene har vært fantastisk givende.
PS. Margot Brekke er undertegnedes mormor.