PRESSEMELDING: Finanstilsynet har i dag sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til endringer i gjeldende utlånsforskrift. Finanstilsynet foreslår blant annet at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån. Videre foreslås det at utlånsreguleringen utvides til også å omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån til husholdninger. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Det foreslås ingen fleksibilitetskvoter for øvrige lån.

Formålet med utlånsforskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak. Høy gjeldsgrad i husholdningene og høye boligpriser utgjør en betydelig risiko for den finansielle stabiliteten. Konsentrasjon av opplåning i sårbare husholdninger bidrar særlig til denne risikoen. Gjeldsgraden i norske husholdninger er om lag på samme høye nivå som da gjeldende forskrift trådte i kraft, og nye boliglån ytes fortsatt i stort omfang til husholdninger med høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Boligprisene har samtidig økt mye.

Det er høy aktivitet i norsk økonomi og lite ledige ressurser. Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt. Sentralbanker i flere land, også i Norge, har satt opp styringsrentene og varslet ytterligere renteøkninger for å få ned inflasjonen. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank viser en gradvis avdemping av aktiviteten i norsk økonomi de neste par årene og en moderat nedgang i nominelle boligpriser. Disse og andre prognosemakere understreker samtidig at utviklingen i realøkonomien, inflasjonen og finansmarkedene er svært usikker. Det er betydelig fare for at både norsk og internasjonal økonomi kan bli rammet av såkalt stagflasjon, der inflasjonen holder seg høy selv om realøkonomien stagnerer og arbeidsmarkedet svekkes.

Etter Finanstilsynets vurdering er det nå økt risiko for finansiell ustabilitet sammenliknet med situasjonen da gjeldende utlånsforskrift ble fastsatt. Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger.

Regulering av utlånspraksis gjennom utlånsforskriften er et inngripende tiltak både for långiver og låntaker. Forskriftens omfang og varighet må derfor være forholdsmessig og tilpasses den underliggende risiko reguleringen skal bidra til å redusere.

Dersom ytterligere kraftig renteoppgang, markert boligprisfall og økt arbeidsledighet skulle inntreffe, vil det bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis i bankene. Ut fra en forholdsmessighetsvurdering vil det begrunne en mindre inngripende utlånsregulering. Det kan for eksempel ta form av økte fleksibilitetskvoter. Selv om det er økt sannsynlighet for at markedsutviklingen i seg selv etter hvert vil bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis, bør ikke utlånsreguleringen baseres på en slik forventning. Finanstilsynet vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i husholdningenes gjeld og hensynet til finansiell stabilitet skulle tilsi det.

Finanstilsynet foreslår blant annet følgende endringer:

  • Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Omfanget av nye utlån med pant i bolig til låntakere med gjeldsgrad over fem ganger årsinntekt avtok markert ved innføringen av krav om maksimal gjeldsgrad i 2017. Samtidig har det vært en sterk økning i andelen lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot denne grensen, og gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig siden 2016. Et stort omfang av nye lån til låntakere med høy gjeldsgrad bidrar til sårbarhet hos den enkelte låntaker og i det finansielle systemet.

  • Forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig. Den samlede gjelden til husholdningene, og fordelingen av denne mellom husholdninger, har betydning for finansiell stabilitet. Det tilsier en helhetlig regulering der lån til husholdninger med pant i andre eiendeler enn bolig, som for eksempel billån, er omfattet av de samme kravene til utlånspraksis som øvrige lån.

  • Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet, ned fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) i gjeldende forskrift. Fleksibilitetskvoter gir rom for at finansforetak basert på egne kredittvurderinger kan innvilge en andel lån som ikke tilfredsstiller ett eller flere av kravene i forskriften. Muligheten til å fravike forskriftens krav gjennom bruk av kvoten innebærer samtidig økt risiko for at sårbare låntakere innvilges for høye lån som de senere ikke er i stand til å betjene og dermed økte utlånstap. Dette tilsier at rommet for å gå ut over kravene i forskriften bør begrenses.

  • Det gis ikke fleksibilitetskvoter for usikret kreditt eller lån med annet pant enn bolig. Etter Finanstilsynets vurdering bør det legges vekt på at opptak av usikrede lån og lån med annen sikkerhet enn bolig kan utgjøre en særlig risiko for låntakere som ikke oppfyller forskriftens krav og en tilhørende kredittrisiko i finansforetakene. Hensynet til å begrense finansiell sårbarhet tilsier derfor at finansforetakene ikke gis fleksibilitetskvoter for andre lån enn boliglån.

Bakgrunn

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2021. Forskriften gjelder til 31. desember 2024. Det følger av forskriften § 17 andre ledd at Finanstilsynet høsten 2022 skal gi råd til Finansdepartementet om behovet for endringer i forskriften ut fra hensynet til finansiell stabilitet.

I brev 22. mars 2022 ber Finansdepartementet om at rådet inneholder en vurdering av bankenes utlånspraksis og utviklingen i boligprisene og husholdningenes bolig- og forbruksgjeld, og hvordan forskriften har påvirket utviklingen. Videre bes det om en ny vurdering av om, og eventuelt hvordan, reguleringen bør utvides til å gjelde flere typer lån enn det som i dag er omfattet. Finanstilsynet bes også om å vurdere hvordan endringene i reguleringen fra 1. januar 2021 har fungert, samt behovet for presiseringer og justeringer i lys av erfaringer med forskriften.