BØNDER: Det er avisen Nationen som søndag hadde en artikkel med Bjørn Rygg fra Randaberg.

– Vi ville for lengst vært konkurs om vi skulle drevet med samme vilkår som bøndene, sier Rygg til avisen.

I artikkelen har han han invitert landbruksavisen Nationen til Metallteknikk på Bryne, bedriften hvor det hele startet.

Han tar et oppgjør med norsk landbrukspolitikk. Han forteller at det har vært ført en fæl rasjonaliseringspolitikk i landbruket, i mange år.

Han spør:

– Hvorfor skulle gårdene bli større? Hvem var det for? Var det for gårdbrukerne? Nei, det var for at de som står bak dagligvarestrukturen skulle tjene mer penger. Rasjonalisering, billig mat og rasjonalisering. Det er de farligste ordene som har blitt tilført denne bransjen, for det er bare tull.

Rygg forteller videre at han mener at nordmenns forhold til mat er prisstyrt - og at lave matpriser truer landbruket og verdiskapningen i distriktene. Rygg forteller at han ønsker seg god mat - men ikke billig mat. Maten som kjøpes skal være med å skape arbeidsplasser i distriktene, mener han.

– Bøndene må få lov til å tjene penger. Pengene skal da komme fra både potetene, eggene og melka. Hvis du i dag får 8 kroner kiloen for poteter så må du få 16 i morgen.

På spørsmål om det da er forbruker som skal betale, svarer Rygg:

– Ja! Til syvende og sist er det forbruker som må betale, men hele Norges befolkning bør innse viktigheten av og bidra til at bonden sitter igjen med mer av verdiskapningen.

Videre mener konsernlederen at det som i dag betales for varene til norske gårder langt på vei må dobles. Da sier han at bøndene slipper å ta seg ekstra arbeid utenfor gårdsdriften de har hjemme.

– Det er på familiebruk at dette landet er bygget, det er ikke på rasjonalisering og billig arbeidskraft. Spørsmålet er om vi skal ha bønder i dette landet, og da må vi snu dette på hodet.

Avisen Nationen var på bedriftsbesøk i metallforedlingshallene på Bryne.

– Hvordan ville det vært for dere å ha en egenkapitalavkastning tilsvarende landbrukets?

– Vi kunne ikke ha drevet noe, det ville ha stoppet for lenge siden.

Han forteller også om konsekvensene for BR Industrier av dårlige år innen landbruket.

– Lav avkastning stimulerer ikke til investering, og når tørke eller flom rammer, investeres det veldig lite. Bøndene mangler rygg til å bære dårlige tider. For å kunne investere i dårlige tider, er man avhengig av at egenkapitalen gir avkastning. I regjeringens forslag skal bøndenes egenkapital få en avkastning tilsvarende prisstigningen. Jord, melkekvoter og dyr får ikke avkastning i det hele tatt. Egenkapitalavkastningen må være på mellom 15 og 20 prosent. Ellers så stopper det.

Bjørn Rygg avslutter med at han har troen - på landbruket.

– Jeg har veldig tro på landbruket, og jeg tror det kommer til å bli flere bønder. Kraften ligger i hvert enkelt menneske her i landet, sier han.