PRESSEMELDING: – Det er viktig at barn som trenger hjelp fra ulike velferdstjenester opplever at tilbudet er godt koordinert på tvers av tjenestene. Men i dag er det ikke alltid klart hvem som skal samordne, og i praksis ender ofte familien med koordineringsjobben. Slik kan en ikke ha det. Derfor er jeg glad for at kommunene nå får et tydelig ansvar for å sørge for at tjenestetilbudet er koordinert. Dette vil være med på å styrke laget rundt barna og elevene, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

I dag trer det i kraft endringer i 14 lover som skal bidra til bedre samarbeid om barn og unge som trenger hjelp.

Et viktig grep er at kommunene får en plikt til å bestemme hvilke tjenester som skal ha ansvaret for å samordne tjenestetilbudet til hvert barn som trenger hjelp. De nye reglene forsterker og velferdstjenestene sine plikter til å samarbeide med hverandre.

Rett til egen barnekoordinator

Det blir også innført en rett til egen barnekoordinator. Det vil gjør det lettere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsett funksjonsevne.

– Vi må ta godt vare på familier med alvorlig syke barn. Foreldre skal kunne bruke tid på å være foreldre og ikke på administrasjon og å være koordinator for hjelp som barnet trenger. Barna og familiene skal få oppleve et samfunn som stiller opp og de skal oppleve å bli ivaretatt og inkludert, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Barnekoordinatoren skal blant annet sørge for å koordinere tjenestetilbudene og passe på at kommunen ivaretar ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet. Koordinatoren skal også sørge for at familien og barnet får nødvendig informasjon og rettledning om helse- og omsorgstjenestetilbudene, andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner.

Ny felles forskrift om individuell plan

I dag trer det også i kraft en ny forskrift om individuell plan. Individuell plan er et viktig verktøy for godt samarbeid, både mellom tjenestene og med den som tek imot tjenestene. Denne er felles for helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdtjenestene og barnevernstjenesten.

Disse endringene gjelder fra i dag:

  • Plikt for alle velferdstjenester til å samarbeide om oppfølgingen av barn og unge når samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordna tjenestetilbud.

  • Plikt for alle velferdstjenester til å samarbeide med andre velferdstjenester utover oppfølgingen av konkrete barn eller ungdommer, når det er nødvendig for å ivareta egne eller oppgavene til de andre velferdstjenestene etter lov eller forskrift.

  • Plikt for kommunen til å avklare hva velferdstjenester som skal samordne tjenestetilbudet der barn og unge mottar tjenester fra flere, og der samarbeid er nødvendig for å gi et helhetlig og samordna tjenestetilbud.

  • Rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skadd eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarig og samansette eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

  • Gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettsloven er lovfestet som en individuell rett.

  • Harmoniserte regler om plikt til å tilby individuell plan i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialhelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven og barnevernsloven.

  • Plikt til å medvirke i arbeidet med den individuelle planen i de lovene som ikke gir rett til en slik plan.

  • En rett til individuell plan etter barnevernsloven, og klagerett på avgjøre om individuell plan.

  • Harmoniserte regler om opplysningsplikt til barnevernstjenesten.

  • Harmoniserte regler om plikt til å gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten.

  • Utvidet ordning med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten, slik at den omfatter barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene.