UT PÅ DEL, DEL 3: Jan Roar er på vei til den rumenske byen Cluj-Napoca. Gårsdagen var spesiell, for på veien mot Romania er det flere stopp, hvor Auschwitz konsentrasjonsleir var målet for gårsdagen.
– Våkna opp av strålende vær på hotellet med utsikt rett over til Auschwitz, kun to minutter å spasere. Årlig besøker 2,2 millioner mennesker det som under krigen var den største konsentrasjonsleiren. Her er det mange sterke minner man skal fordøye, blant annet etter å ha lest og sett skildringer fra dette grufulle stedet. i dag betaler man 70 zloty, vel 150 kroner for å se nærmere på stedet som hadde tre hovedleire, sier Jan Roar Førre - som altså er på vei til Romania, men som legger inn noen stopper på og langs landeveien.
Auschwitz er regnet som selve symbolet på mordet på de europeiske jødene. Her ble jøder fra hele det tyskokkuperte Europa drept. Her ble sigøynere holdt fanget i en egen leir og myrdet. Her ble de mest umenneskelige eksperimenter på levende mennesker gjennomført.
– Dette var noe som gjorde meget sterke inntrykk, det må jeg si. I dag er det frivillige horder av folk som velter inn, buss etter buss. Før var det ufrivillig, nå er det frivillig for å se lidelse . Guidet tur tok 3 timer av ei fantastisk dame som hadde jobbet der i 25 år. Det ble vanskelig og ta alt inn ,for alt er kjempedigert. 4,5 kvadrat kilometer . Auschwitz pluss Birkenau gass kammer avdeling.
Forskning basert på nazistenes egne tall og utsagn tyder på at mer enn en million menn, kvinner og barn ble drept. Ulike anslag regner med at mellom 1,2 og 1,6 millioner mennesker døde i Auschwitz-komplekset.
Fra den tidligere konsentrasjonsleiren var det ut på veien igjen, ut i frisk luft og klarne hodet litt etter mange og sterke inntrykk.
– Kontrastene nedover Polen og mot Zakopane er veldig forskjellige. Slitte gamle hus, nydelige hus, smilende folk, alle kikker fælt på denbrumlende Landcruiseren gjennom små tettsteder. Det stoppes på forskjellige småbutikker og handles kefir for magen, det drøvtygges på nøtter og drikkes kefir og vann under kjøring . I dag klarte jeg ikke si nei til KFC kentucky fried chiken i dag Har ikke spist det siden jeg va på perm på Kypros under FN-tjeneste i Libanon i 85. Det smakte!
Han forteller om en tur som fortsatt er like interessant som den var fra han kjørte i lands i Hirtshals tidligere i uke. I morgen er det Slovakia, men i dag fortsatt Polen.
– Når man endelig kommer på en såkalt motorvei og får opp dampen så må man plutselig trø på bremsen. Joda, midt på motorveien er en fotgjengerovergang. Herlig! Hvem planlegger slikt i denne kommunen, mon tro.
Underveis går hodet både rett fram, til høyre og til venstre. Det er mye å få med seg ut vinduene.
– Polen er fra ei flat pannekake til kupert Oppland natur, sånn helt plutselig i sør. Kjempeflott. Alt åpner seg opp og den trykkende Øst-Tyskland stilen som går ganske langt sørover forsvinner. En flott fjellkjede i Zakopane kom til syne. Koselig tyroler-stil gjennom en liten by nær Zakopane før turen igjen steg til værs og oppover.
Da viste det seg at det var en ørliten overraskelse.
– Jeg hadde plutselig hadde man kjørt 1 time i Slovakia uten at jeg hadde fått det med meg. Haha! Måtte hive meg på telefonen og kjøpe digitale avtaler for å kjøpe bombrikke. Jeg kan jo ikke få med meg alt vel. Nå blir det pause i Košice, den største byen i det østlige Slovakia, like ved Ertsfjellene. Vi snakkes i morgen, dere.