Sommerens bokanbefalinger fra Simen

Sommer er lesetid, og hva passer vel bedre enn 10 boktips, samt nærmere 60 forfatterintervju en kan underholdes med i sommervarmen, skriver Simen Ingemundsen i dette leserinnlegget.

  • Simen Ingemundsen
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over to år gammel
|||||||||

ANBEFALINGER:

Sommer er også tid for å lese for en del av oss. Boktipsene kan være mange og selvsagt forskjellige.,

-Kriminalromanen: Det var en gang en elv: av Diane Setterfield - Terningkast 2 (Gyldendal forlag)

Spenstig, sær og spesiell er den, men så er den dørgende kjedelig også. Jeg slet med å gjennomføre den, men følte jeg måtte fullføre boken som de fleste ble så lett trollbundet av. Dette for å sjekke om den holder mål, men jeg gjespet meg gjennom store deler av boken, og de stedene det var spennende, var det lite troverdig. Den svarte ikke opp til forventningene, så denne kan du lett styre unna. Men om du skulle like mysterium som tar lang tid å komme seg igjennom, ja da er disse dryge 448 sidene å anbefale.

-Romanen: En sånn rød amerikansk scooter: av Henrik Øxnevad - Terningkast 5 (Gyldendal forlag)

Jeg har ikke lest maken siden Tore Renbergs «Mannen som esket Yngve». Dette er en sterk, tårevåt, tankevekkende, overbevisende og underholdende debut. Uten tvil en av mine skjønnlitterære favoritter dette året. Her tar forfatteren opp viktig tema som ungdommer sliter med som seksualitet, rastlaushet, kjærlighet og rus. Jeg tror Henrik Øxnevads glimrende bok vil føre til at ungdommer kommer til å lese mer. For den er lettlest, moralsk og meningsfull bok, som lett kan skape debatt i ungdomsmiljø, men er det en ting som er sikker, så vil de fleste ungdommer relatere seg til hovedpersonen Erik. Jeg vil faktisk dra det så langt å si at den er på nivå med Renbergs «Mannen som elsket Yngve», men det skal mye til for å slå den. Dette er en bok som både kan få deg til å tørke tårer, få deg i sinne og gjør slik du sitter med et smil om munnen. En ting som er sikker, dette er en forfatter vi kommer til å høre mer fra i framtiden.

-Romanen: I samme seng: av Beth O’Leary - Terningkast 4 (Gyldendal forlag)

En historie som gjør deg varm i trøya for hver setning du fortærer. Beth er en dyktig forfatter, og har lekt seg både når hun har skrevet denne flaue historien og pønsket ut disse absurde og svulstige karakterene. En kan lett kjenne seg igjen, og forfatteren tar opp hverdagslige situasjoner, på en såpass mesterlig måte at det får deg til å rødme. Den er hjertevarm, romantisk, morsom og komisk, dette er oppskriften på den ultimate kjærlighet, og den er oppløftende. En kan faktisk lære av denne historien, og den gir leserne håp i den vanskelige forelskelsen. Ja, så er det en feelgood-historie som er en fryd å lese, fra perm til perm. Det skulle fantes flere slike avslappende og joviale historier som denne.

-Kriminalromanen: Blå storm: av Ørjan N. Karlsson - Terningkast 5 (Gyldendal forlag)

Ørjan N. Karlsson folkens, er en forfatter som skriver kvalitetskrim. «Blå storm» er en thriller med stor T, og er kvalitet fra første til siste setning. Det er ingen tvil om at forfatteren har kjennskap til det han skriver, og gjort et omfattende forarbeid. Det er stor tyngde i historien hans, og den er skrevet med en såpass stor innlevelse og en såpass engasjerende fortellerstemme, at det er lett å se for seg det som skrives. Ørjan N. Karlsson har opparbeidet seg et varmerke, slik en som leser, vet hva en får når en leser hans bøker. Jeg blir aldri skuffet når jeg leser en bok fra Ørjan, jeg blir mer imponert over at det går an å skrive så bra. Ser en på forfatterskapet til Ørjan, ja da ser du forbedring for hver utgivelse.

-Kriminalromanen: Ødemark: av Stina Jackson - Terningkast 4 (Gyldendal forlag)

Jeg husker godt hvor skuffet jeg ble over Stina Jacksons debut som forfatter. Med «Sølvveien» slet hun med å trollbinde meg, og jeg ville avslutte lesningen allerede etter å ha lest en femtedel. Så derfor hadde jeg ikke lyst til å starte på hennes nye «Ødemark», men slet med å la være. Tenkte jeg måtte gi henne enda en sjanse, noe som jeg ikke angrer på. For da jeg startet å lese, fant jeg kjapt ut at denne var flere hakk bedre. Dette var en medrivende historie, fortalt på en frisk måte. Men selv om det var altoppslukende til tider, var det flere partier der den var fryktelig langdryg, men den var uten tvil mer elegant og spenstigere enn hennes debut.

-Kriminalroman: Jærtegn: av Christoffer Carlsson - Terningkast 6 (Gyldendal forlag)

Et svensk stjerneskudd du ikke skal skimse av. «Jærtegn» er noe av det beste jeg har lest på lenge fra vårt naboland. Den er stemningsfull, lavmælt, tankevekkende, unik og briljant. Synsvinkler er noe Carlsson er en mester på, han gir oss et detaljert innblikk, som gjør det forbilledlig å lese. Etter å ha lest en så vakker og vemodig historie sitter en måpende igjen, overbevist om at denne forfatteren har skrevet sin beste, og at det er umulig å toppe denne, men en skal aldri si aldri, plutselig serverer han noen solide saker, men jeg tror det er vanskelig å la seg gjøre, for et bedre plott enn dette, skal under til for å skrives. Dette er beundringsverdig krim, av ypperste kvalitet, og vi nordmenn skal være glad det er et forlag som har vell å merke gjort et varp og oversatt denne svært spenstige historien.

-Kriminalromanen: Gråsonen: av Jan-Erik Fjell - Terningkast 5 (Capitana forlag)

Vell, jeg er stor Anton Brekke fan, noe jeg alltid kommer til å være. Jeg har lest det meste Jan-Erik Fjell har skrevet, og nå som jeg har lest hans siste utgivelse «Gråsonen», kan jeg konstanterer at forfatteren enda står støtt som en av mine favoritt forfattere gjennom tidene. «Gråsonen» er et beundringsverdig plott, og jeg er begeistret over Jan-Erik Fjell skrivemåte. Selv mener jeg denne boken bør stå som pensum for norske krim-lesere. Det er ikke mer å si, enn at dette er nokk en uforglemmelig leseopplevelse fra Fjell. Jeg gleder meg allerede til neste bok fra forfatteren, og håper den er rett rundt hjørne.

-Romanen: Showtime: av Henrik H. Langeland - Terningkast 5 (Cappelen Damm)

Endelig er Christian «Wonderboy» von der Hall tilbake, nå som toppsjef i Norges ledende eventbyrå. «Showtime» er en meget omtalt bok i disse dager, både negativt og positivt. Jeg har lest de to forrige bøkene om «Wonderboy», og synes det var kjekt å igjen få rømme til Langelands univers, der rikdom, kjærlighet og makt spiller en stor rolle. Ikke bare serverer han en lettlest leseopplevelse, den er både underholdende, fengende og frisk. Det er lett å la seg rive med, og det er lett å legge den fra seg, for å dele den opp i doser, for dette er virkelig en godt skrevet bok som en helst vil skal vare lengst mulig. Den er samfunnsaktuell og en fulltreffer av en roman. En vellykket finale, som lever opp til Langelands forfatterskap. Det eneste som er trist er at det er siste bok, men den kan virkelig anbefales å lese, gjerne les de to forrige i triologien, før denne. For de kan også anbefales, noen sidevendere og sjelden god triologi. «Wonderboy» bør oppleves, en leseopplevelse som er så unik at den gir deg frysninger langt nedover ryggen, og få deg til å sitte måpende igjen når siste setning er lest.

-Romanen: Ingen kan hjelpe meg: av Ingvar Ambjørnsen - Terningkast 5 (Cappelen Damm)

Elling er tilbake, og han er i storform. Dette er en bokanmeldelse i romanform, en kort historie som både får deg til å le og tørke tårer. Det er rørende å lese Elling sine tanker om en bok han leser, og forfatteren skriver på en leken lett og svært overbevisende måte. Det er neste som den som leser, spiller Elling i denne sjarmerende, vakre og underholdende historien. Jeg tar av meg hatten for denne robuste og joviale historien, og vet at denne vil være tidløs, slik en kan lett ta den fram, jeg kommer nok til å lese denne boken flere ganger, for den er så kort og enkel. Jeg mener dette bør bli pensum på ungdomsskolene og videregående skolene i Norge, for Ingvar Ambjørnsen er en svært dyktig forfatter, en av de beste vi har i dette landet. Bravo Ambjørnsen, håper det kommer flere bokanalyser fra Elling i årene som kommer, for dette var både humoristisk og vakkert. En helt ny måte å oppleve Elling på, vi kommer tett innpå Elling, og blir stadig mer glad i personen. Aldri et kjedelig øyeblikk med Elling med andre ord.

-Romanen: Jeg foreslår at vi våkner: av Beate Grimsrud - Terningkast 4 (Cappelen Damm)

Ute etter en sprek, samt vond og vakker leseopplevelse. Ja da bør du lese Beate Grimsrud siste utgivelse, jeg har aldri likt denne forfatterinnen, men måtte lese «Jeg foreslår at vi våkner» etter en anbefaling, og ja, det er en svært sær, spesiell og unik historie, en roman du aldri vil glemme, den vil ligge latent i hjernen din lenge. Etter å ha lest dette verket, som omtales som hennes beste, føler jeg at jeg er nødt til å lese resten av hennes forfatterskap. Jeg har ingenting å sammenlikne med, annet enn å si at denne var en svært god historie, filosofisk kunst, som er så råsterk og kraftig, en spenstig historie, som er en sikkert roman for sommeren. En humoristisk leseopplevelse full av originale synsvinkler og oppløftende lesning.

Nå som sommeren er her, kan du høre forfatterintervju, sjekke ut disse 10 anbefalingene mine, og ikke minst delta på «Bygdetekst - Randabergs egne tekstkonkurranse», du sender teksten til simen2209@hotmail.com. Krav er at den bør være på 2-4 sider og en valgfri sjanger. Så del din tekst og delta nå, siste frist er 20. august klokken 12.00. Så gjenstår det bare å ønske god sommer, les, skriv og se, kos deg.

Mvh. Simen Ingemundsen