*Viltkrysning og undergang i Ryggveien – mindre høyde enn tidligere lagt til grunn
Kryssing av E39 i eller ved Ryggveien er vurdert i flere runder gjennom planarbeidet. Det opprinnelige kravet inneholdt blant annet at det skulle tilrettelegges for at både vilt og beitedyr kunne krysse motorveien, men dette ble imidlertid vurdert som ikke nødvendig i vedtak senere i prosessen. Kommunedirektøren forholder seg til disse, men henviser likevel til at begrunnelsen i planbeskrivelsens konsekvensvurdering er basert på foreldet grunnlag når den forutsetter at områdene øst for E39 er«framtidig utbyggingsområde». Dette er ikke lenger i tråd med noen overordnede planer eller føringer, og burde oppdateres.
Under dagens forutsetninger er det svært usannsynlig at det vil tillates noen videre utbygging på landbruksområdene, og siden det ikke legges opp til at vilt kan krysse trygt, må motorveien sikres mot at vilt
forsøker å krysse likevel. Dette ikke bare av natur- men også av trafikksikkerhetshensyn. Kommunedirektøren foreslår derfor at tiltak for sikring mot at vilt krysser E39 legges inn i plankart og bestemmelser.
I sak KPU 9/23, hvor alternativ med undergang ble vedtatt, var det lagt til grunn at undergangen skulle bygges med 4,2m fri høyde, slik at den kunne brukes av de fleste landbrukskjøretøy.
I foreliggende planforslag er denne høyden betydelig redusert, til 3,1m fri høyde, noe som medfører mindre brukbarhet for landbruket. Statens vegvesen viser til at undergangen bare er 2,8m høy i dag. Kommunedirektøren påpeker at det i dag er mulig for landbruksmaskiner å krysse direkte over E39. Disse landbruksavkjørslene vil naturligvis stenges når E39 bygges ut til motorvei. Større landbruksmaskiner vil dermed måtte ta omveien via sentrumskjernen og et av de to store kryssene for å komme seg mellom jord/driftsenheter som ligger på begge sider av veien.
Tiltakshaveren begrunner endringen i forhold til tidligere utredning, som lå til grunn for sak 9/23, med dreneringsutfordringer som vil medføre svært dype grøfter og vesentlig høyere kostnader. Disse utfordringene er nevnt i prinsippsaken, og var dermed kjent. Det må også konstateres at den nå foreslåtte utformingen vil gjøre det mye mere tydelig at undergangen er reservert til bruk for myke trafikanter (og små traktorer), og vil sannsynligvis føre til betydelig mindre ulovlig kjøring med bil og andre motoriserte kjøretøy. Det er heller ikke mange bønder som i dag drifter på begge sider av E39, slik at den trafikken en lavere undergang vil medføre gjennom sentrum, vil
være nokså begrenset. Kommunedirektøren anbefaler dermed at planforslaget ikke endres på dette punktet.
Rekkefølgekrav om oppgradering av Grødemveien
Ønsket om dette rekkefølgekravet er basert på en bestemmelse i kommunedelplan E39 Smiene – Harestad: «I forbindelse med reguleringsplan skal de trafikale konsekvensene av stenging av Ryggvegen utredes, og avbøtende tiltak foreslås.» Siden den gang har punktet vært mye diskutert i planarbeidene med E39. Krysset Grødemveien x Torvmyrveien ble lagt inn i planområdet for Harestadkrysset, men ble likevel ikke omregulert, med begrunnelse at dette skulle gjøres i planlegging av Smiene – Harestad, siden det er denne planen som skal stenge Ryggveien. SVV regulerte så Grødemveien og krysset i en egen reguleringsplan, som ble vedtatt for noen år siden. Likevel konkluderes det i det foreliggende planforslaget at tidligere vedtak om at opparbeidelsen skal sikres med et rekkefølgekrav i planen for E39 Smiene- Harestad ikke skal følges, med følgende begrunnelse: «Når det gjelder vedtak i KPU i Randaberg kommune 08.06.2017, er rekkefølgekrav om opparbeidelse og utbedring av Grødemveien med gang- og sykkelveg og kryss Grødemveien/Torvmyrveien ikke innarbeidet i bestemmelsene. Trafikkanalyser viser at stenging av Ryggveien mot E39 ikke påfører Grødemveien større trafikk. Statens vegvesen mener derfor at det ikke er noen sammenheng med E39 Smiene – Harestad som gjør rekkefølgekravet berettiget. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Grødemveien, men det er ikke avsatt midler til dette prosjektet i noen budsjetter.»
Kommunedirektøren kan imidlertid ikke se at den vedlagte trafikkanalysen viser at stenging av Ryggveien ikke medfører større trafikkmengde i Grødemveien, bare at den økte trafikkmengden ikke fører til trafikale problemer i krysset, om det oppgraderes med blant annet trafikk-/dråpeøy. Analysen er basert på beregninger gjort i 2016, ved oppstart av planarbeidet for Grødemveien. Planløsningen i denne planen er altså basert på samme trafikkanalyse som nå brukes som begrunnelse for at opparbeidelsen er unødvendig. Trafikkanalysen nevner at det finnes andre faktorer enn stenging av Ryggveien som vil føre til trafikkøkning, blant
annet framtidig utbygging av områdene langs Grødemveien. Dette er ikke relevant lenger på grunn av «flyttingen» av langsiktig grense for landbruk for noen år tilbake. Likevel viser SVVs egne beregninger av årsdøgntrafikken (ÅDT), at dagens trafikk på Ryggveien ut mot E39 utgjør 1500 ÅDT (kilde:egkart). Disse bilene vil finne en annen vei når Ryggveien steges, og om Grødemveien mot sør skal kunne sperres for gjennomkjøring som anbefalt, vil de være tvunget å kjøre nordover. For nordre del av Grødemveien vises det i dag også 1500 ÅDT, og siden det antas at ikke mange kjører fra E39 via Ryggveien og tilbake på E39 ved Torvmyrveien, eller omvendt, tilsvarer dette en dobling av dagens trafikk.
Trafikkanalysen som det vises til behandler heller ikke hensyn til myke trafikanter, som ikke har noe tilbud langs denne delen av Grødemveien i dag. Kommunedirektøren har forståelse for at gjennomførbarhet av planen og forhold til kostnadsrammen er en viktig faktor i denne saken, men kan likevel ikke akseptere at forsinkelsene og økende kostnader forårsaket av forhold i Stavanger kommune skal gå ut over trafikksikkerheten for myke
trafikanter i Randaberg. Kommunedirektøren anbefaler derfor at rekkefølgekravet legges inn i planforslaget før den sendes på høring.
Bestemmelsesområde #5 reguleres i sin helhet til formål «annen veigrunn, grønt»
Kommunedirektøren setter pris på at bestemmelsene for rigg- og anleggsområdene er betydelig skjerpet i forhold til f.eks. planen for Harestadkrysset, og at det er klart avgrenset hvilke områder skal kunne brukes for hvilke tiltak. Det kan imidlertid virke litt usannsynlig at en relativt smal stripe som avsettes for etablering av flomvoll
(bestemmelsesområde #5) skal delvis være regulert til landbruk, mens resten er lagt inn som annen veigrunn, grønt.
Kommunedirektøren forstår at det vil være avhengig av den konkrete utformingen om arealet etter opparbeidelse kan brukes for landbruksdrift, men mener at det vil være ryddigere om hele området reguleres til annen veigrunn, slik som det tydeligvis er gjort med andre områder hvor det er en viss usikkerhet om utforming og muligheter for
framtidig bruk. Bønder som drifter i området oppfordres til å komme med skriftlige innspill Planforslaget satser i stor grad på at masser skal brukes lokalt, ved at de brukes for å etablere slake skråninger som
kan driftes som landbruksareal etter ferdig opparbeidelse. Dette vil imidlertid føre til at mere landbruksareal berøres, og beslaglegges midlertidig. Kommunedirektøren ønsker å få innspill fra sakkyndige, som i dette tilfellet vil være bønder med praktisk erfaring, og de som blir berørt av dette, om hvilke konsekvenser en slik fremgangsmåte
vil medføre i praksis. Dette gjelder både midlertidige og eventuelle permanente konsekvenser, samt mulige forslagog ideer for hvilke føringer som eventuelt vil kunne forbedre de forventede resultatene
