LESERBREV: I høringsnotatet vedrørende ny skolestruktur for Randaberg demonstrerer kommunen at elevenes sikkerhet er uten betydning ved valg av ny skolestruktur. Ikke et eneste ord, tall eller henvisning er viet trafikksikkerhet på skoleveien. Det er tilsynelatende heller ikke planer om å skaffe seg slik kunnskap, siden ingen instanser med kompetanse til å uttale seg om trafikksikkerhet, er satt på høringslisten.

Administrasjonen har kommunisert at ny skolemodell handler først og fremst om kommuneøkonomi og hevder at vi ikke har råd til å beholde gamle Harestad skole og heller ikke har råd til ett nytt byggetrinn II før tidligst i 2040. Høringsnotatet legger derfor opp til at vi må velge mellom alternativ 5 og 6 og inneholder informasjon om antall elever pr klasse de neste 10 årene, garderobe fasiliteter, læringsmiljø, lekeapparater i skolegården og fagmiljøet for de ansatte for disse to alternativene.

Høringsnotatet beskriver ikke kollektivløsningene, men konstaterer at et daglig økt transportbehov med buss for 80 første og andre klassinger vil bli utført med fire nye busser. Administrasjonen har ikke laget en plan for kollektivløsning i høringsnotatet som etterspurt av kommunestyret.  Har den politiske ledelsen gitt administrasjonen et politisk unntak for dette eller har de glemt å sjekke høringsnotatet før det ble sendt ut? Kanskje kommunen tenker at vi ikke trenger å vite så mye om busstransport siden økt kollektivtransport ikke er noe vi kan velge oss bort ifra?

Siden administrasjonen ikke drøfter konsekvensene for elevenes sikkerhet på skoleveien, har vi forsøkt å tallfeste trafikkrisikoen med opplysningene vedrørende kollektivtransport og nye skolegrenser som finnes i høringsnotatet. Modell 5 er brukt som eksempel, men mye av dette vil også være relevant for modell 6.

I begge tilfeller vil antall kilometer på sykkel øke betraktelig. Vi snakker om en mangedobling siden de fleste nå vil ta buss eller sykle til skolen. Antall veikryss og overganger som skal passeres vil også øke. For modell 5 anslår kommunen at ytterligere 80 første og andre klassinger (5-7 åringer) ved Harestad skole vil måtte transporteres med buss hver eneste dag, 190 dager i året. I dag går de fleste av disse barna til skolen. Kommunen ønsker å sette opp fire nye busser fra Randaberg sentrum til dette formålet, to til Goa og to til Grødem. Hvis vi så antar at 15 elever pr. trinn fortsetter å ta bussen til skolen til de er ferdige med 7 klasse, medfører det at ytterligere fire busser må legges inn i det ordinære rutetilbudet.

Det kan med andre ord bli behov for 8 nye busser fra Randaberg sentrum midt i rush tiden om morgenen. Dette kommer i tillegg til de 4 bussene som går i ordinær trafikk med folk på vei til jobb og videregående skole. I løpet av noen hektiske minutter om morgen skal 100-150 elever fra Harestad skole stå å vente på bussen sammen med alle de andre, ta seg om bord i riktig buss, finne en sitteplass og ta på seg sikkerhetsbeltet. Mange av barna vil nok sykle til bussen og sette den ifra seg i sentrum og noen vil helt sikkert bli kjørt i bil til bussholdeplassen. Er det plass til alt dette på den lille plassen og de to bussholdeplassene i Randaberg sentrum og hvordan skal sikkerheten til skolebarna ivaretas mens de står og venter? Bussene vil jo garantert ikke være i rute med alt trafikkaoset som oppstår. Hvor lang tid tar det før dette blir en lekeplass for de minste elevene?  Mange har jo ikke lært å lese enda, og da er det jo ingen vits i å følge med på hva som står på bussene. Det kan virke som kommunen har tenkt at trafikksikkerhet er noe Kolumbus må finne ut av.

Hvilken ytterligere ulykkesrisiko utsettes barna for med ny skolestruktur? Transport Økonomisk Institutt (TØI) har på oppdrag av Statens vegvesen og Vegdirektoratet utgitt en rapport (2018) som inneholder en oversikt over personskadeulykker og dødsulykker i Norge i årene 2007-2016 hvor barn i 1-10. klasse var involvert. Denne rapporten gir en pekepinn på hvilken ekstra ulykkesrisiko elevene ved Harestad skole blir eksponert for ved med økt sykling, økt tungtrafikk, mangedobling i lengden på skoleveien og en økning i antall veikryss som må passeres.

I forhold til alle skadde/drepte skolebarn er syklistene overrepresentert og fotgjengerne underrepresentert. 44% av de drepte var syklister. De fleste ulykkene med drepte barn på veg til/fra skolen var kryss- eller møteulykker. I tre av fem kryssulykker (alle med syklende barn) var det motparten som hadde vikeplikt, i to ulykker var det barnet. Motparten i de fleste dødsulykkene var et tungt kjøretøy (13% busser og 33% andre tunge kjøretøy) og resten var personbiler (27%).

Modell 5 og 6 medfører med andre ord en eksplosiv vekst av alt som gir risiko for alvorlig skade og død i trafikken ved alle tre skolene i Randaberg.

Det er få tunge kjøretøy som buss eller lastebil på skoleveien i dag. Med både sykkel og gangsti på begge sider av Torvmyrveien er det svært sjelden at elever møter tunge kjøretøy på skoleveien.  Elevene passerer svært få kryss og foreldre holder vakt på de få overgangene som må krysses i mørketiden. Dette er eksempel på en god sikkerhetskultur med meget lav risiko for å bli skadd på skoleveien ved Harestad Skole i dag.

For modell 5 og 6 vil de fleste vil enten sykle eller bli transportert med buss til skolen. Antall kilometer og veikryss som må forseres vil også mangedobles. Risiko for skade og død vil dermed mangedobles. Hvor mye vil den øke og hvor mange risikerer å bli alvorlig skadd eller dø de neste 20 årene?  Blir risikoen for alvorlig ulykke og død 10 ganger, 50 ganger eller 100 ganger høyere enn i dag? 150 elever som i dag knapt møter en eneste buss på skoleveien, vil kunne komme i risikofull avstand til en buss kanskje så mye som 10-15 ganger per dag, 190 dager i året i 7 år. Fremtidige elever ved Harestad Skole kan i løpe av barneskolen risikere nærkontakt med buss 13000 flere ganger på den nye skoleveien. Med 150 elever i året som er avhengig av buss gir dette ca 2 millioner flere nærkontakter mellom buss og elev på skoleveien i løpet av barneskolen enn i dag.   Hvor mange flere nestenulykker og alvorlig skadde blir resultatet av dette? Det eneste vi vet med 100% sikkerhet er at det ikke blir null.

SINTEF har, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, laget rapporten «Sikkerhet knyttet til skoletransport i buss» som kan hjelpe oss i å kvantifisere hvor mange som kan bli skadd under busstransport til og ifra den nye skoleveien (rapport A6236).

Basert på en omfattende undersøkelse fant SINTEF at 14% av elevene ble skadet på skolebussen hvert år. Ca 5% av elevene ble skadet slik at de var borte minst en dag fra skolen. 33% av skadene skjedde ved av/på stigning og 38% for manglende bruk av sikkerhetsbelte. Fra rapporten kan man videre utlede at 0.2% av skadene ble meldt til politiet og 0.06 % av skadene medførte alvorlig skade (livslang eller langvarig invaliditet). 0.0017 % skadene var dødsulykker.

Hva betyr så dette? Hvis Randaberg kommune har en gjennomsnittlig god løsning, vil vi få 22 skader pr år og 8 skader som gir fravær på mer enn en dag ved busstransport. Hvert tredje år vil det være en skade hvor politiet er involvert og hvert 10. år vil noen bli alvorlig skadd/invalid. To elever vil med andre ord bli alvorlig skadd/invalid frem til byggetrinn II er klar til bruk og kanskje være avhengig av pleie/støtte fra Randaberg kommune resten av livet. Dette kommer i tillegg til de som skader seg som syklister og fotgjengere på vei til skolen.

Dette er gjennomsnittstall og forutsetter at kommunen klarer å lage en gjennomsnittlig god løsning. En bedre løsning vil gi mindre ulykker og en dårligere vil gi mer. Med 15 busser, 150 elever en mengde biler og sykler innenfor et så lite område som Randaberg sentrum, vil det være rimelig kaotisk ved av og påstigning.  Det spørs også da om man klarer å sjekke at alle elevene har sitteplass, at sikkerhetsbelte er på og at elevene kommer trygt på og av bussen. Risikoen kan bli skyhøy hvis det blir store forsinkelser i trafikken og mye venting. Men med litt tilpasning klarer man kanskje å få det til med en risiko som bare er tre ganger høyere enn det som fremkommer fra SINTEF rapporten?

Det vil i så tilfelle medføre at det er to ulykker på skolebussen i året hvor politiet er involvert og en elev som blir alvorlig skadd/invalid hvert fjerde år. Hver eneste elev på Harestad Skole vil med andre ord sannsynligvis oppleve at en av vennene deres blir invalidisert i løpet av barneskolen.

Dette kommer nok ikke til å skje, fordi kommunen vil bli tvunget av foreldre og Statsforvalter til å bruke store beløp på å sikre skoleveien basert på alle nestenulykkene som kommer til å skje. Kanskje det blir ny og flott bussterminal på den gamle skoletomta? Alternativt må det kanskje brukes millionbeløp i rettsprosesser, erstatninger og rehabilitering av skadde elever. Det kommer forhåpentligvis heller ikke til å skje.

Administrasjon og politikere er tydelige på at ny skolestruktur handler om økonomi. Vi har ikke råd til å drifte Harestad skole blir vi fortalt. Men hva koster det å ha en trygg skole for elevene i sentrum? Hva er et liv verd? Hvor mye er kommunen villig å betale for et fullverdig liv for alle elevene som går ved Harestad skole de neste 20 årene? Det nytter ikke å spørre kommunen om dette for det har de ikke undersøkt.

For å få svar kan vi se til alternative kostnader. I dag er det nesten ingen trafikkulykker langs veien til Harestad skole. En alternativ kostnad for kommunen blir da å bruke ca 2 millioner pr år på vedlikehold av gamle Harestad skole de neste 20 årene.  2 millioner kroner pr. år er kostnaden for å unngå at en elev blir alvorlig skadd og invalidisert hvert 4. år. Med 190 skoledager og 700 elever som i dag, blir det 15 kroner pr. elev pr. dag. Det er samme pris som for et gratis eple pr. elev pr. dag.  Dette burde kommunen kunne ta seg råd til.

Alternativt kan man kutte ut den tiltenkte lederstilling i kommunen for å koordinere samfunn og kultur og redusere en koordinatorstilling innen oppvekst. Kulturen kan sikkert klare seg i 20 år til uten kommunal overstyring og på oppvekstkontoret blir det mindre behov for koordinering hvis skolekretsene beholdes som i dag og elevtallet synker.  Da har man pengene som trengs for å unngå at elever ved Harestad Skole blir invalidisert til byggetrinn II er klar til bruk i 2040.

Problemet er bare at dette er en helt ukjent prioritering for både administrasjon og politikere fordi det gjøres ikke en sikkerhetsanalyse i forbindelse med valg av ny skolemodell. Kanskje det er på tide å si at nok er nok? Er to lederstillinger i kommunens administrasjon virkelig verd utryggheten som kommunen påfører skolens barn og unge? Vi får håpe at Statsforvalteren følger med og kan gripe inn hvis politikerne ikke vil stoppe i tide. Men det haster, et rivningsvedtak for gamle Harestad skole kan være like om hjørnet. Da vil skolebarna i Randaberg sentrum være fanget i en ny og utrygg skolehverdag siden vi ikke vet om kommunen kommer til å ivareta sikkerheten på den nye skoleveien.

På vegne av Foreldregruppen:

Sissel Dahl

Ørjan Cornelius

Arnstein Wee

Thor Geir Harestad

Leidulf Øvrebø

Monica Einarson

Marita Rønning Ørn