MARKERING: I dag feires nynorsken over hele landet, det er nemlig den årlige Nynorskdagen.

Grunnen til at nynorsken feires 12. mai, er at Stortinget på denne datoen vedtok å likestille landsmål (seinere nynorsk) med dansk (seinere bokmål) gjennom «likestillingsvedtaket». 139 år seinere er nynorsk et nasjonalt språk som alle lærer på skolen.

En av dem som brenner for nynorsken er MDG-politiker Alexander Rügert-Raustein, og han feiret dagen med å lese noen sider i boken «Fiskehuset» av Stein Torleif Bjella.

«Fiskehuset» av Stein Torleif Bjella. Foto: Oktober forlag

– Den har jeg begynt på for en stund siden og i dag kom jeg litt videre, sier Alexander Rügert-Raustein.

Da Rügert-Raustein kom til Norge i 2002, ble han først skremt bort i fra nynorsken.

– Da vi lærte ordet «bru» (eller bro) spurte jeg hvorfor det står Hafrsfjord bru og ikke bro på skiltet til nettopp denne broa. Svaret var at det er nynorsk - de må du bare glemme.

I 2012 startet Rügert-Raustein på et studium i samfunnsutvikling og nyskaping hvor mye av faglitteraturen var på nynorsk.

– Oppgaven jeg skulle skrive dreide seg om dialog som samtaleform for å løse store samfunnsutfordringer. Det ble naturlig å lære meg nynorsk for å kunne skrive oppgaven på nynorsk. Den forma er jo nærmere vår talemåte her, men ikke minst har den mange flere ord og et rikere uttrykk en bokmål. Det siste er derfor gjerne mer egnet til «tørre» vitenskapelige tekster innen naturfag o.l. og muligens innen lovtekster. Men i hverdagstekster og sakprosa har nynorsken en særegen styrke, forteller han.

Oslo 20220224. Logoen til Vipps i Oslo Foto: Lise Åserud / NTB Foto: Lise Åserud / NTB

Det er derfor MDG-politikeren ble nynorskbruker og han er i dag medlem i styret til Rogaland Mållag. De første bøkene han leste på nynorsk var kriminalromanene av Kjolbjørn Hauge, det før han oppdaget Frode Grytten og han har enda til gode å lese Jon Fosse.

– Men som innvandrer som kom inn i denne språkverden med to likestilte skriftspråk som utfyller hverandre har jeg vanskelig å forstå striden som til tider går i den norske befolkningen mellom disse to.

Han synes det er fint å markere nynorsken med en egen dag.

– Den fineste meldingen jeg fikk var jo at Vipps nå finnes på nynorsk også. Og med et glimt i øyet er det altså mulig å «kvipse» en liten stund, sier Rügert-Raustein og avslutter.

– Liker Vipps sitt stunt fordi det er en fin, leken og lite høytidelig tilnærming til språket.

I dag er han flittig bruker av nynorskordboken, og tilstår at han har bladd i gramatikken noen få ganger.