BISKOP: Kjære Randaberg og Grødem menigheter, takk for at dere er en så tydelig kirke for alle i Randaberg kommune! Slik åpner biskop Anne Lise Ådnøy sin oppsummering av visitten på Randaberg.

— Før visitasen fikk jeg tilsendt to rapporter, en fra hver menighet. Allerede da jeg leste dem ble jeg imponert over alt som skjer her. Jeg er ikke mindre imponert etter denne uken, skriver Ådnøy.

Visste du at tittelen biskop kommer fra gresk; episkopos. Det betyr tilsynsmann. Når Ådnøy er på visitas kommer hun for å se menighetene, ha tilsyn. Hun har sett mye som er veldig fint og viktig! For i menighetene er det mange som har kjærlighet til «landsbyen» og til kirken i Randaberg kommune.

— Vi trenger hverandre her på jorden, og det har dere forstått.

Biskopen bidro med preken under visitasgudstjenesten. Foto: Simen Ingemundsen

Hun nevner at dagene på Randaberg har lært henne at i menigheten er det et sterkt samhold, preget av godhet, kjærlighet og omsorg for hverandre. Det kommer frem over alt; kommunen anerkjenner kirken, og kirken tenker godt om kommunen. Grødem menighet heier på Randaberg menighet og de får det samme heiaropet i retur. Internt i stabene er det også slik, godhet og omsorg, mye glede og stor vilje til samarbeid.

— I disse menighetene vil dere mye og dere får mye til.

Under her kan du lese hele hennes rapport fra besøket i Randaberg:

Trivsel og godt samarbeid

Tirsdag morgen møtte jeg først staben i Grødem, og hørte om arbeidsglede og godt og fleksibelt samarbeid, også med frivillige. Mye skjer, også når det er vakanse i stillinger. I Grødem når dere bredt ut til alle aldersgrupper. Det er imponerende! Kanskje dere til tider vil for mye? Det går en grense for hvor mye en kan klare å stå i over tid. Da er det fint at dere inviterer til kveldsgudstjenester. Et sted der alle kan finne hvile i hverdagens travelhet.

Grødem er en ung kirke, men den «vokser til». Vær oppmerksom på at det kommer et generasjonsskifte. Flott at dere satser på (og lykkes med) arbeid for barn og familier. Start gjerne allerede nå arbeidet med å være klare når mange av medlemmene blir eldre.

Staben i Randaberg forteller om mye av det samme: trivsel på jobb, godt samarbeid og høyt tempo. Også her er det mange barnefamilier som deltar i fellesskapet. Dere har et våkent blikk for alle aldersgrupper, at også Randaberg menighet ønsker å gi gode tilbud for alle. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å være med på Åpne kirkestue, men hører at det er et populært hverdagstiltak.

Der Grødem har gode lokaler til de fleste aktivitetene, opplever Randaberg det motsatte. Menigheten har for små lokaler til mye av det som skjer. Det er tydelig at Randaberg menighet har behov for nye kontorlokaler for staben, og større lokaler for mange av aktivitetene. Det er krevende å ofte måtte låne lokaler. Fortsett gjerne den gode dialogen med kommunen om dette.

Synergier fra trosopplæringen

Begge menighetene har erfart en god synergieffekt med trosopplæringen. Årlige invitasjoner til barn og ungdom bringer dem og deres familier til kirken. Langt på vei erfarer dere også at trosopplæringen kan henge nøye sammen med de ukentlige tiltakene. På denne måten holder dere fast på bredden. Alle døpte er en del av kirken, uavhengig av hvor ofte de er med i menighetenes aktiviteter.

Menighetene har to separate kirkestaber, og Grødems er litt for liten. Det er fint at dere noen ganger samarbeider på tvers, kanskje det er mulig å finne flere samarbeidsområder? Dette for å være flere sammen om oppgavene, men også for å bruke ressursene på en klok og fornuftig måte. Begge stabene har god stabilitet, men har også måttet påta seg flere oppgaver i forbindelse med vakanser og sykemeldinger. Det kan være behov for å se på stillingsprosentene i fellesrådet. Å forstå hvordan stillingsprosentene er fordelt kan være vanskelig når en kommer utenfra. Jeg ber menighetene ta vare på stabene sine.

En kirke for alle

Tirsdag kveld fikk jeg møtte begge menighetsrådene. Tomas prost forklarte at visitas handler om at biskopen kommer for å se. Han inviterte likeså godt menighetsrådene til å se på seg selv. Hva ser menighetsrådene skje i menighetene og hva vil de se fremover? Hvor er potensialet for vekst i to menigheter som det allerede skjer så mye i?

Det ble en flott samtale med utgangspunkt i hva rådsmedlemmene er begeistret over og hvilke muligheter de ser. Et rådsmedlem sa: «Jeg vil ha en åpen kirke, en kirke for absolutt alle!» Det er nettopp det det handler om: Vi må åpne kirken for alle.

Menighetsrådene er begeistret over det som skjer og ser fortsatt mange muligheter. Mange barn er allerede med i et tweensarbeid (tweens = mellomtrinnet i grunnskolen). Det kan gi gode muligheter for å få til noe mer for ungdommene., for eksempel Sone 3, et sted å komme etter skoletid. Ansatte og råd har et felles ønske om å nå lengre ut i arbeidet for og med ungdom.

Rådene ble også utfordret til å tenke gjennom om det kan være hensiktsmessig å samarbeide på tvers av menighetene. Jeg vil anbefale å fortsette å utforske mulighetene for dette.

Er det slik at folk kjenner at kirken er der for dem i alle livets situasjoner, at kirken rommer livet? Forhåpentligvis er det slik at mange kjenner at den åndelige dimensjonen i livet får litt å leve på i kirkefellesskapet.

Folkekirkelig bredde

Forholdet mellom råd, staber og frivillige er viktig. Sammen får dere til utrolig mye. Jeg hører at dere vil enda mer. Det er bra, men pass på. Ikke slit dere ut. Når dere får nye gode ideer, er det kanskje lurt å først tenke: «Er det en frivillig medarbeider som vil være med meg på dette?» før dere setter i gang med nye aktiviteter.

Visjonen til Den grønne landsbyen er integrert i måten vi tenker kirke på: «Sammen skaper vi.» Dette skjer også i kirken, og dere er mange som skaper sammen. I et fremtidig ungdomsarbeid håper jeg at det grønne engasjementet løftes fram. Vi vil at de som vokser opp med mye kunnskap om klimautfordringer også skal få hjelp til å se at handling gir håp.

Jeg ser at begge menighetene har en god folkekirkelig bredde, det er lav terskel og åpen dør.

Skole og kirke

Onsdag morgen var jeg med 3. klasse fra Harestad på besøk i Randaberg kirke. Kjempefint å få et glimt av noe som skjer i skole-kirkesamarbeidet!

Randaberg kommune har gjort et stort og godt arbeide med å ta imot flyktninger. Samme dag fikk vi også besøke introbasen på Grødem skole. Her gir ansatte et planmessige og tilpasset læringsprogram for de som kommer hit med en annen språkbakgrunn. Det varmet å se omsorg i praksis og få møte stolte elever.

Dette var det også kjekt å kunne melde tilbake til skolelederne når vi møtte skolesjef, rådgiver og rektorene fra Harestad og Grødem. Samtalen mellom skole og kirke er viktig for å bygge et godt lokalmiljø. Her møttes ledere som har tillit til hverandre og som ga uttrykk for at den gode samtalen skal fortsette. Menighetene leverer kvalitets-arrangement, både i form av gudstjenester og vandringer, og ansatte fra kirken bidrar til å nå læringsmål på ulike klassetrinn. Så bra!

Felles verdigrunnlag

Onsdag formiddag møtte biskopen også kommunedirektør og ordfører, slik jeg ofte gjør i visitaser. Her opplevde jeg at det er stor forståelse for de ulike rollene, og en felles opplevelse av at vi «skaper den grønne landsbyen» sammen. Siden sist visitas har Randaberg kirke fått både kirkestue og et vakkert innvendig løft. På møtet med kommunelederne delte vi også tanker om kontorforhold for Randaberg-staben, vedlikehold av Grødem-kirken og behovet for gravplassutvidelse. Det har stor verdi at kirke og kommune holder hverandre oppdatert på behov og tiltak.

Mange barn i Randaberg vokser opp under fattigdomsgrensa. Dette utfordrer oss både som kirke og samfunn. Kommunens fremste mål er å gi innbyggerne en god folkehelse. Her kan kirkens tilbud til alle generasjoner yte positive bidrag. Vi ser at ensomhet kan være en negativ faktor også i et landsbymiljø, og ønsker å samarbeide for å forbygge og skape gode møteplasser.

Både i møtet med skoleledelsen og da vi traff kommuneledelsen løftet vi fram beredskapsarbeid og kirkens viktige rolle når krisen inntreffer. Jevnlige kontaktmøter sørger for rask respons når de vanskelige situasjonene oppstår.

Jeg fikk en sterk opplevelse av at kommunen, skolen og kirken har et felles verdigrunnlag og kan bygge på det til beste for innbyggerne.

Merkevarebygging tar tid

Onsdag ble avsluttet med en flott konsert i Grødem kirke, mange kor med over 100 sangere i alle aldre. Det var fantastisk! Flott å både høre og se når barna sang: «Gi meg Jesus!» Jeg anbefaler at dere gjør det igjen. Dette var en fin måte å samle flere generasjoner. For et fellesskap!

Torsdag morgen møtte vi Sande barnehage og gikk tur sammen med dem til Randabergfjellet. Det ga oss gylne øyeblikk sammen med små barn, trygge voksne og fin natur.

Svein Sørnes kan virkelig formidle hva Landsbyforeningen betyr for folk. Det var svært interessant å høre ham fortelle om den grønne landsbyen som en sterk merkevare, her legges det vekt på verdier og kvaliteter på flere plan.

Han sa blant annet: «En sterk merkevare er når folk snakker positivt om deg når du ikke er til stede». Skjer det i omtale av kirken? Jeg tror det. Dere gjør så mye bra at folk flest er takknemlige for kirken og vil spille på lag med dere.

Merkevarebygging tar lang tid. Kirken er også opptatt av å spille på lag med samarbeidspartnerne sine. Det er viktig med respekt for hverandre som lag og som enkeltmennesker. «Det vi vil at andre skal gjøre, skal vi gjøre mot dem.» I Bibelen står det mye om dette. Vi må se hverandre, skryte av og bekrefte hverandre. Kirken er bærer av gode verdier, og her er det fint å se at mange aktører er sammen om dette.

Til stede der folk er

Torsdag ettermiddag var vi på Krølletreff for to-åringer fra begge menighetene. Det ble fullt hus i kirkestuen. Jeg ser at mange barn og unge får være med på et flott arbeid i de to menighetene. Legg gjerne til rette for at også barn og ungdom får del i nattverden når de er med på gudstjenester.

Det er naturlig å tenke kirken som en enhet i kommunen. Jeg tror det er mye å vinne å presentere aktiviteter og tilbud sammen. Det får frem bredden og viser hva som skjer i kirken i Randaberg.

«Kirken i Randaberg» er til stede der folk er. Guds kjærlighet blir formidlet til alle gjennom ord og gode gjerninger. Dere viser Jesu kjærlighet til liten og stor og kan fortsatt strekke dere mot målet slik det ble formulert på menighetsrådet: «Jeg vil ha en åpen kirke, en kirke for absolutt alle!»

Gud velsigne Grødem menighet og Randaberg menighet!

Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger