JOBB OG
SAMLINGSPLASS
: — Vi har flyttet bedriften tre ganger, men nå satser vi på å være her. Vi er fortsatt ved Dusavibasen og trives her, sier Magne Grønnestad.,
Randaberg24 ble tipset om det som kunne være en koselig sak. I skrivende øyeblikk er det også det. Bedriften MarLog AS har fire ansatte, holder som sagt til ved baseområdet i Dusavik og jobber blant annet med høykvalitets oppdriftselementer og -bøyer, fendere, LED-lanterner, MudMats, glassfiber-gitterrister og produkter for sklisikring tilpasset tøff bruk i ekstreme miljøer, på land og til havs.
I denne artikkelen er det ikke det som denne gang skal fremheves, for det dreier seg mer om interiøret i deler av bygningsmassen - om det som startet i 1992.
— Denne historien stammer fra et kvalitetsnettverk som jeg var med i, hvor det var med ledere i en del spedisjonsbedrifter som var medlem av Norges Spedisjonsforbund. Det var samlinger flere steder, men det endte opp med at vi skulle på seminar til USA. Det hele startet i Boston før det ble avsluttet i Orlando, Florida.
Da tenke Grønnestad seg litt om, men slettes ikke mye. For hva hadde Boston å by på, i det aktuelle årstallet?
— Jo, Boston hadde Cheers å tilby, noe som slettes ikke var lite. Tv-serien Cheers har sitt utspring der, og det er en restaurant der som heter det samme. Vi var selvfølgelig der inne i lokalene. Lokalene var ikke identisk med tv-studio, men utvendig var det likt - og trappa ned det samme. Inne koste vi oss skikkelig og jeg fikk til slutt kjøpe med meg noen remedier fra stedet, blant annet det skiltet du ser over døra når du kommer inn her i lokalet forteller han mens han peker over dør - for der henger det et skilt. Det er en plastpose som er fint rammet inn, faktisk i sin tid ved Randaberg Foto, mener han å huske.
I juni fjor flyttet selskapet inn i oppussede lokaler i Dusavik, ikke så mange meter fra der de tidligere holdt til. Det er også tredje gang baren er med på flytting, trolig er det også siste gang.
— Dette var faktisk et must for oss å ha med videre, så baren ble med videre, for var en viktig del av bedriften.
Ved lokalene i Dusavik er man opptatt av at de ikke skal være en vanlig bedrift.
— Dette er blitt viktig for oss og er et varemerke og en identitet for bedriften. Dette er sosialt innad, men også brukt til kundemøter. Vi har muligheter med å åpne opp med samlinger og møter, men så kan vi avslutte med noe sosialt sammen. Dette er egentlig ganske unikt, for det er ikke noen som går ut uten å ha hatt en kjekk opplevelse. Vi ønsker at folk skal ha et annerledes sted, og se på bildet der, «another place». Vi skal ikke være en vanlig bedrift, men noe spesielt og ikke en A4-bedrift. Alle som kommer her, midt blant grå bygg, rør og kjedelige ting - så blir dette en annerledes plass. Dette er også en del av hensikten. Her kan man senke skuldrene, ta seg en kopp kaffe - for som regel er dette kafferommet, sier han videre.
Mellom 1982 og 1993 var det en bar i Boston som var en av verdens mest kjente og populære. «Cheers» var navnet på baren, og her hjemme var det TV2 som først introduserte norske TV-seere for Sam, Diane, Norm, Woody og resten av gjengen som virket å tilbringe det meste av livet enten foran eller bak bardisken.
— Det var herlige folk som var samlet der i tv-serien. Det som er viktig å få fram er også det faktum at hver eneste gang det er samling her, så spiller vi alltid kjenningsmelodien, det er til ære for serien og et must vi bare må gjøre. Jo, det er koselig her, ingen tvil om det.
Serien hadde mange populære «figurer« Det dreide seg blant annet om Norm og Cliff. Den første var for det meste arbeidsledig og tilbragte heller kveldene på Cheers enn hjemme med kona, mens postmannen Cliff heller var på Cheers, enn hjemme med sin mor.
— Når det er samlinger, kan man da ved anledninger finne igjen noen som er som gjestene i tv-serien?
— Hehe! Vi har jo satt navn på disse sidene av baren. Hvis du ser på skiltet over kanten der. «Bullshit corner-». Det har sin historie. Det var to lokale helter som har tilknytning til basen her, «Pompel og Pilt». Det var deres plass. De koste seg, tok seg litt konjakk og pratet mye bullshit, hehe! Det er vel det nærmeste de figurene vi har hatt. Dette er minner fra forskjellige ting, fra opplevelser vi har hatt. Det er både glede og kjærlighet, sier han mens han viser fram en flaske konjakk fra Stavanger Rederiforening.
Det er mange minner, kjekke minner å fortelle om. Bildet som vises under er et annet - og har tilknytning til den populære tv-serien.
— Det har direkte sammenheng med Cheers. Denne hadde de på hotellet i Orlando, i Sky-baren, på TQM-messen. Jeg så den og sa at den må jeg ha. Jeg spurte hvor mye de skulle ha, men den var ikke til salgs i det hele tatt. Jeg hadde bestemt meg, for den ville jeg kjøpe med meg hjem. Det endte med at jeg ba om å møte sjefen, noe jeg fikk. Hvor mye skal du ha? 100 dollar, svarte han. Da ble det kjøp og denne fikk sin naturlige plass på Cheers. Den tok jeg med hjem og det er ett av flere klenodier her, sier han og viser fram en stor pokal som står pent plassert på et hjørnebord. Det er en pokal i forbindelse med første del av YME-prosjektet hvor MarLog var involvert.
De fire ansatte trives i firmaet.
— Vi er en liten bedrift, men det jobbes mye. Vi har en sosial profil og det handler om å ha det kjekt på jobben. Det med å bygge samhold er viktig for oss. Det mener jeg vi gjør her på jobben, både med interiøret vi har, farger og trivsel. Da vi flyttet inn her i juni i fjor ble det pusset opp skikkelig. Jo, vi trives her og skal gjøre det også i fortsettelsen, avslutter han.