RAPPORT: WSP har sammenlignet alle kommunene i Norge, og sett på hvor robuste og tilpasningsdyktige de er når det kommer til demografi, arbeidsmarked, utdanning, økonomi og næringsliv, bærekraft- og klima. Resultatet viser store forskjeller, og pendlerkommuner som Nordre Follo, Bærum og Asker ligger på topp.

Randaberg kommune er også med på listen, og scorer ganske bra - og er i det øvre sjikt av rapporten.

Rangeringen er mellom 1-87, men flere kommuner har fått samme robusthetsindeks og derav samme plassering. Plassering 87 er den kommunen med lavest robusthetindeks.

LES HELE UNDERSØKELSEN HER

Randaberg kommer ut på 14. plass i rangering, sammen med kommuner som Moss, Holmestrand, Skien og Molde. På det som heter robusthetsindeks scorer Randaberg kommune 11 poeng - i gruppa A2. Når det kommer til gruppe A2 så er det for kommuner som er pendlerkommune, nær storby.

Et viktig kunnskapsgrunnlag

Rapporten «Regionenes kamp» viser et bilde av kommunene i Norges velstand og fremtidsutsikter. Materialet gir mulighet til å lage nyttige sammenligninger, kommune mot kommune, men kan også brukes til mer inngående dybdeanalyser for enkeltkommuner.

Hva kan for eksempel Steinkjer og Karmøy som ligger nederst i kategorien «større byer» lære av Bodø, Hamar og Tønsberg, som topper samme kategori?

– Kunnskap er avgjørende for å forstå samfunnet vi lever i og hvilken vei utviklingen går. Bare slik kan vi treffe de riktige valgene for framtiden. Den langsiktige utviklingen innebærer både utfordringer vi kan forberede oss på, og mer usikre utfordringer vi i dag ikke vet hva innebærer. For å kunne møte fremtiden på best mulig måte er robusthet en avgjørende faktor. Vi ser på Regionenes kamp som et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunene og for oss som samfunnsutviklere, sier Maren Foseid, direktør for samfunnsutvikling i WSP Norge. Viktige faktorer for å kunne sikre fremtiden

WSP har i arbeidet delt landets 356 kommuner inn i grupper med lik befolkningsstørrelse og like forutsetninger. I arbeidet har WSP sett på demografiske tall som folketall, befolkningsutvikling, flyttetall, og aldersfordeling i kommunene. Videre er det sett på sysselsettingsgrad og inntektssnittet i kommunen, og hvordan inntekten har utviklet seg. De har også sett på andelen av kommunens befolkning med høyere utdanning, og grunnskolepoeng. Videre har de sett på andelen av kommunens ansatte i såkalte kunnskapsintensive yrker, og på variasjonen i næringslivssammensetningen i den enkelte kommune. Til sist har de sett på indikatorer for bærekraft, herunder klimagassutslipp og utviklingen av disse over de siste årene, samt gjenvinningsgrad av husholdningsavfall i kommunen.

Kan lære av hverandre

På topp i de ulike kommunegruppene finner vi Oslo, Nordre Follo, Bodø, Færder, Frogn, Bømlo, Lier, Kviteseid, Tolga, Hemsedal og Vinje. Dette er kommuner som gjør det best innenfor de ulike kategoriene.

– Det er mye kommunene kan lære av hverandre, til tross for ulike forutsetninger, og det er spennende å se hvem som lykkes best på de ulike områdene. Vi ser at det er relativt små distriktskommuner blant kommunene med høyest sysselsettingsandel, men det gjelder langt fra alle små distriktskommuner. Man kan lære mye av de større byene på mange områder, men for litt mindre byer er kanskje Tønsberg og Bodø større grad et eksempel til etterfølgelse, forteller Maren Foseid.