BYGGING: Det går fram i et brev som er i kommunens postliste fredag morgen.

Vedtaket ble påklaget av Norske hjem AS ved Kjell l. Egenes Torgersen.

Klager anfører i det vesentlige at det kreves dispensasjon fra planen for påbygg av tredje etasje. Videre pekes det på at påbygget på eksisterende bolighus skaper en stor ubalanse og fortetter området. Randaberg kommune ved Hovedutvalg for nærmiljø og kultur behandlet klagen politisk 18.01.2024 og opprettholdt kommunens tidligere vedtak.

«Tiltakshaver kom med et tilleggsskriv til klagen 08.02.2024. Her går det blant annet frem at klager er engstelig for at tiltakshaver, Robert Raustein, har en så nær kontakt med administrasjonen/byggesaksavdelingen at det kan oppstå særfordeler. Dette baserer klager på en uttalelse fremmet i en artikkel i Randaberg bygdeblad, 07.12.2023», heter det videre.

Habil eller inhabil

Statsforvalteren har sett nærmere på saken, blant annet på det som omhandlet habilitet - i og med at Raustein sitter som gruppeleder for Frp og er leder av Hovedutvalg for nærmiljø og kultur.

I brevet står det følgende om det aktuelle habilitetsspørsmålet:

«Klager har anført at tiltakshaver har en så nær kontakt med administrasjonen/byggesaksavdelingen at det kan oppstå særfordeler. Statsforvalteren vil presisere at forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder for tjenestemenn og andre fysiske personer som utfører tjenester for det offentlige, jf. fvl. § 10. Det kan ikke konstateres inhabilitet hos et forvaltningsorgan som sådant i medhold av fvl. § 6. Statsforvalteren legger til grunn at det ikke foreligger automatisk inhabilitet etter fvl. § 6 første ledd. Bestemmelsens andre ledd gjelder i andre tilfeller der «særegne forhold» er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten hos en «tjenestemann». Statsforvalteren kan ikke se at det er vist til noen særegne forhold som er egnet til å svekke tillitten til saksbehandleren eller overordnet leders upartiskhet. Statsforvalteren mener altså, basert på informasjonen i saken, at administrasjonen var habil til å behandle saken. Vi finner ikke grunnlag for å si at avisartikkelen det vises til i klagers tilleggsskriv, tilsier at administrasjonen er inhabil. Da vi ikke kunne se at tilleggskivet tilførte ytterligere informasjon av betydning for vårt vedtak, ble ikke tilleggsskrivet sendt på høring til partene».

Flere spørsmål

Det første spørsmålet Statsforvalteren tok stilling til, var om hensynene bak bestemmelsen om maksimal utnyttelsesgrad blir vesentlig tilsidesatt av tiltaket det er søkt om.

«Reguleringsplanen legger opp til at eiendommene i nord som grenser mot Bronsestien, skal ha en lav utnyttelsesgrad. Dette bidrar til å gi området et åpent og luftig preg. Som det går frem ovenfor er utnyttelsesgraden på eiendommen i saken, med omsøkt tiltak totalt 24,5 %. Omsøkt hovedombygging representerer et klart avvik fra intensjonene i planen, ved at bebyggelsen på tiltakseiendommen får et flere ganger større volum enn det planen åpner for. Det økte volumet vil ha vesentlig betydning for hvor åpent og luftig området oppleves, og vil også føre til økte skyggevirkninger i forhold til om reguleringsplanen var overholdt. Tiltaket vil etter Statsforvalterens vurdering bidra til å skape et mindre åpent og luftig preg i overgangen til strandsone/sjø», heter det videre.

Som argument for at hensynene bak regulert utnyttelsesgrad ikke er vesentlig tilsidesatt, har kommunen vist til at det er oppført andre bygninger i strid med regulert utnyttelsesgrad i området.

– Vi er enig med kommunen i at tidligere tillatelser kan medføre at hensynene bak planen har svekket seg. Samtidig er ikke det at det tidligere er bygget i strid med denne planen, til hinder for at planen fortsatt, til en viss grad, for eksempel bidrar til å sikre en åpen og luftig bebyggelse. I denne saken legger Statsforvalteren vekt på at eiendommen er ønsket ombygget slik at mønehøyden blir på ni meter og gesimshøyden blir på åtte meter. Slik vi ser det, vil tiltakets høyde og grunnflate føre til en vesentlig ytterligere tilsidesettelse av hensynet til å sikre en åpen og luftig bebyggelsesstruktur i området, skriver juridisk rådgiver Ida Helle videre i brevet.

Reguleringsendring må til

Sammen med de store byggehøydene, vil overskridelsen av regulert utnytting føre til at det totale volumet blir svært mye større enn hva planen legger opp til. Selv om det tidligere er bygget i strid med regulert utnyttelsesgrad, vil fortsatt hensynet til å sikre en åpen og luftig bebyggelsesstruktur til

Til slutt: Hensynene bak bestemmelsen om maksimale utnyttelsesgrad er vesentlig tilsidesatt. Statsforvalteren finner derfor ikke grunnlag for å vurdere om hensynene bak regulert takvinkel og byggegrense, lovens formålsbestemmelse eller nasjonale og regionale interesser er vesentlig tilsidesatt. Omsøkt tiltak vil etter Statsforvalterens vurdering bidra til en markert ytterligere tilsidesettelse av dette hensynet.

Slik Statsforvalteren ser det, er det her tale om et betydelig avvik fra reguleringsplanen, og det nomsøkte tiltaket bør derfor først kunne tillates etter at det eventuelt er foretatt en reguleringsendring.