BIBLIOTEKET: Det var mange som hadde møtt opp, for kjelleren på biblioteket var fullsatt, det vil si rundt 50 personer som var på plass for å høre dialogen mellom Høie, Nordbø og programvert Line Noer Borrevik.
Ett av de første tema var om hvordan det var å være homofil på Randaberg - i det som var en liten kommune. Det opplevdes forskjellig for de to, for dette handler også om i hvilket miljø de to var en del av.
– Det å vokse opp her var fint, det var mindre folk enn det er her i dag. Men, det hadde også sine utfordringer. Vi var ei bygd hvor man hadde et skille. Idrettslaget, bedehuset eller de midt imellom. Jeg var mest blant dem midt imellom - og havnet inn i det politiske som medlem i Unge Høyre. Jeg var sen å stå fram som homofil, for jeg var 25 år da jeg gav beskjed at jeg hadde fått kjæreste - som var en mann.
Ha la til at han var glad han gjorde det, men at det handlet også om miljøet han var en del av.
– Jeg var aldri i tvil om å si dette til mine nærmeste, for jeg visste det var støtte og hente. På den tiden var det mange som var bekymret, blant annet for Aids. Senere inngikk jeg partnerskap - og tilfeldighetene ville ha det til at det var avisstreik, men RA kom ut og hadde en artikkel om dette.
– Men du ventet til du var 25 år, hvorfor og hvordan hadde du det før?
– Jeg hadde det fint, men på den tiden, i 1995, var situasjonen en annen enn den er i dag. Det er bedre i dag, men det er fortsatt mange som har det vanskelig å stå fram, sa Høie.
Arnfinn Nordbø bor i dag i Oslo - men har oppveksten sin på Randaberg. Han fortalte at han kjente på følelsen av å være homofil kom i 12-års alderen.
– Det at det var straffbart å være homofil for 50 år siden tenker jeg en del på. Når det er sagt så spurte du om oppveksten på Randaberg. Jeg var ikke inne i meg selv fri - jeg bar på mye skal og selvforakt. Jeg var en del av bedehusmiljøet og der var det å leve i synd å være homofil., eller det verste som kunne skje.Det gjorde at det for meg ikke var lett å komme ut og snakke om dette. Hadde jeg turt hadde det kanskje også vært vanskeligere. For meg ble det en frihet å flytte fra Randaberg til Oslo. Jeg følte en frihet.
Nordbø sa at det satt lenge i alt han hørte om skam, selvforakt og mye mer. Han var 22 år da han gav beskjed om sin legning.
– Jeg sto på badet på hybelen i Oslo. Jeg gråt, ba til gud som jeg alltid gjorde. Nå må du vise meg om jeg gjør feil eller hva det er jeg holder på med. Jeg kjente en varme og det gjorde meg godt. Da fikk jeg en ro med Gud om at dette var greit - og at jeg var elsket for den som var.
Han snakket om at det var vanskelig å vokse opp i bedehusmiljøet på Randaberg.
– Hadde dette vært i dag hadde det vært annerledes for både familie, venner og andre. Jeg skal ikke kjefte på folk, men jeg ser at flere forandrer mening, noe jeg synes er veldig bra.
Han fortsatte:
– Det var ikke noe enkelt for meg å vokse opp i et kristent miljø på den tiden. Da jeg sto fram kjente jeg at det er så godt å være ekte. Jeg følte lenge at jeg var falsk. Jeg kjente imidlertid på at støtten fra Gud hjalp meg.
De to har altså forskjellige inntrykk om oppvekst og hvordan det blir tatt imot, eller ikke.
– Jeg må få skryte av Arnfinn, for han er også årsaken til at det har blitt en del gode endringer, sa Bent Høie.
Da Bent Høie kom inn i rikspolitikken var det to andre homofile. Jeg var jo åpen, men media ville ha kommentarer som dreide seg om saker som omhandlet homofil. Når du er inne på «tinget» for første gang så betyr du ikke noe, men unntaket var hvis jeg sa noe om homofili, da ville jeg fått mine fem minutter hver gang det dreide seg om det. Det er jo også gjerne til diskriminering - å behandle folk ulikt.
Høie er den mest profilerte av de to, men også Arnfinn Nordbø har vært profilert.
– Jeg har ikke noe ønske om å rive opp noen sår når man i dag har et greit forhold til familien. Jeg har en spalte i Vårt Land, så den har jeg sikkert fordi jeg er homofil, humret han. Før var jeg nok også ganske opptatt av å oppføre meg fint, som ikke å bli avbildet med en øl i hånden. Jeg skulle liksom være skikkelig.
Nordbø sa at han hadde et par viktige personer som gikk foran.
– Begge i Høyre, nemlig Per Kristian Foss og Bent Høie. Det er viktig at folk er åpne og det har helt klart vært med å hjelpe meg, sa Nordbø.
Det er altså 50 år siden homoloven ble avskaffet. Mange kamper er vunnet, men begge var også klare på at flere kamper gjenstår for homofile.
Publikum i kjelleren hadde også spørsmål, som blant annet gikk på ord. Skeiv, homse og annet ble tatt fram.
– Jeg liker skeiv og du skulle bare visst hvor skeiv jeg er, humret Bent Høie tilbake til spørsmålstiller.
Det var en interesant og bra kveld for de fremmøtte i kjelleren, godt ledet av Line Noer Borrevik.