– HJELP MEG: «Etter et hjerneslag har du rett til nødvendig helsehjelp og omsorgstjenester. Dette kan blant annet være behov for fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, hjemmehjelp, hjelpemidler og hjemmesykepleie», ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Det er det som står skrevet på nettsidene til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. For Jan Harald Pedersen forandret livet seg dramatisk for fem år siden.

– Det var da jeg fikk jeg fikk slag, for første gang. Etter det har jeg hatt ytterligere to slag, det siste for vel to år siden, da var jeg på rehab på Lassa i en kortere periode, forteller han til Randaberg24.

Her bor Jan Harald. Foto: Per Thime

I leiligheten han har på Vardheim sitter han, reiser seg opp og tar en tur på kjøkkenet. Han går selv, men etter å ha vært slagpasient i fem år går det ikke fort.

– Nei, men jeg kommer meg opp og går selv, det tar tid, men jeg har knapt fått hjelp i disse fem årene fra kommunen, verken med fysioterapi eller ved hjelp av logoped.

Jan Harald snakker og gjør seg forståelig, men det er ord som faller bort, setningene er korte.

– Jeg har tidligere fått beskjed at jeg skulle til fysio og logoped for trening. Kommunen har sagt at det ikke var penger til det. Da jeg fikk leilighet her på Vardheim følte jeg at kommunen var fornøyd, for jeg hadde et sted de kunne plassere meg, men hjelp får jeg ikke. Ja, jeg er forbanna på Randaberg kommune, noe jeg føler at jeg har lov å være. Kort fortalt så har jeg ikke noe verdig liv her jeg sitter inne 24 timer i døgnet og ser på tv, sier han videre.

Jan Harald sitter i stolen hele dagen, og savnet sårt oppfølging fra kommunen. Foto: Per Thime

Han forteller at han føler han visner bort der han sitter. Rundt på veggen er det mange bilder, det dreier seg mye om musikk, for det er en interesse han har hatt hele livet.

– Konserter med forskjellige artister har jeg vært på og kunne tenkt det igjen. Vassendgutane er ett av favorittbandene, men her jeg sitter og ikke hjelp får, så har jeg vel vært på min siste konsert, noe jeg kjenner er trist. Jeg lurer bare på hvorfor kommunen ikke bryr seg?

I leiligheten klarer han å gjøre mye selv, men får hjelp til mat.

– Du ser jo at jeg går, men hadde jeg fått den hjelpen jeg mener å ha krav på så hadde jeg trolig klart meg mye bedre. Jeg sitter mye alene, men har noe besøk - og da blir det bilturer rundt i distriktet. Det sette jeg stor pris på. Jeg trenger hjelp til opptrening både til gange og tale. I mitt hode er jeg helt med - men jeg vil ha hjelpen for å gå og snakke.

– Her sitter jeg hver dag, det går mye i tv, men jeg vil så mye mer, sier han. Foto: Per Thime

I mer enn fem år har han altså hatt sine behov for hjelp. Etter første slag fikk han plass på sykehjemmet.

På LHL sine nettsider står blant annet dette:

«For å lykkes med rehabilitering og gjenvinning av tapte funksjoner for den slagrammede, er det viktig med tverrfaglig oppfølging. Avhengig av den slagrammedes situasjon kan dette bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, samt tilgang til logoped, sosionom, ortopeditekniker, psykolog eller andre, ved behov».

– Oppfølging? I en kort tid på Lassa hadde jeg bittelitt oppfølging, min påstand er at kommunen skaffet leilighet her på Vardheim og senere har de ikke brydd seg. Ja, det er kanskje harde ord, men de skal vite at jeg mener det. Dette er ikke noe verdig liv i det hele tatt, jeg blir mer og mer deprimert av å sitte her dag ut og dag inn, uten å få hjelp eller mulighet til å bli bedre. Jeg synes faktisk at det var på tide å gi beskjed om det, for nok er nok - alle skal ha det helstilbudet som man har krav på i det minste.

Han forteller også om andre i lignende situasjon.

– Før likte jeg også å reise og jeg vet at det arrangeres turer for slagrammede til Spania. Til Mallorca var det 24 pasienter som nylig reiste, jeg fikk ikke engang forespørsel om dette. Nei, da jeg fikk leilighet her, så tenkte nok kommunen at «nå er han fornøyd», men det er ikke slik,

Ved å ta dette her håper han kommunen tar ansvar.

– Situasjonen er den at jeg ønsker meg et verdig liv, for jeg ønsker ikke å sitte her og visne mer og mer bort for hver dag som går. I forrige uke ble jeg 58 år, jeg vil - men kommunen tilbyr ikke noe som helst til meg, avslutter han.

Kommunen kommer med tilsvar senere i denne saken, det vil si onsdag morgen.