UNDERSØKELSE: Kommunen fikk inn 151 svar da de ba innbyggerne si sin mening om det som har med fortetting å gjøre. Undersøkelsen var via kommunen sine nettsider i vel én måned i februar og mars i fjor.
– Spørreundersøkelsen ble besvart 151 ganger, flest deltakere (58) anga at de bor i Viste Hageby. Dataen tyder på at cirka. 2/3 av svarene kom fra barnefamilier, heter det fra resultatet av undersøkelsen.
Fra undersøkelsen heter det at sammenstillingen av de mottatte svarene gir inntrykk av at fortetting med inntil 3 nye boenheter, som er gjenstand for dagens fortettingsveileder, ikke er særlig populært og anses av de færreste som passende i noen områder.
Eplehagefortetting og infill kommer ut best overalt, mens transformasjon i sentrum anses også som passende av mange. Generelt anses sentrum for bedre egnet for fortetting enn noen av de andre boligområdene.
– Sammenfattende kan de oppsummeres slik at fortetting ikke er ønsket, og anses spesielt upassende i Viste Hageby, men også på (Nedre) Grødem. De fleste svarende er generelt imot å bygge tett/bygge mange nye boenheter, mens noen også er opptatt av at fortetting uten omregulering bør unngås, både fordi den oppleves som mer urettferdig og fordi den ikke sikrer at grøntområder opprettholdes i tilstrekkelig grad og den offentlige infrastrukturen og tjenestetilbudet oppgraderes samtidig, heter det når man oppsummerer.
Resultatene fra undersøkelsen vil ikke bare tas med i det videre arbeidet med fortettingsveilederen, men kan også være til nytte for andre oppgaver vi holder på med, som for eksempel boligstrategien for sentrum.
– Det kom ikke mange innspill til kategoriseringen av boligområdene, og de som kom kan ikke direkte tas til følge. Forskjellen mellom byutviklingsområder og andre eksisterende boligfelt er en inndeling som er bl.a. styrt av faktorer som kommunen har bare indirekte innflytelse på, som regionale føringer, kollektivtilbud, store veiprosjekter osv.
Videre heter det fra kommunedirektøren:
– I denne sammenhengen må det nevnes at det ble brukt mye tid og ressurser for en høring som ikke nådde sitt egentlige mål. Kommunedirektøren mener at dette kan skyldes at innbyggerne naturlig nok ikke har tid eller mulighet å skaffe seg den faglige bakgrunnen som ville gjøre det mulig å uttale seg konstruktiv til et slik mellomsteg i arbeidet med veilederen. Kommunedirektøren ber derfor om å få fortsette arbeidet med fortettingsveilederen, som skal forelegges til politisk l. gangs behandling og legges ut på høring når det foreligger et ferdig utarbeidet forslag.