SKOLE: Den omfattende PISA-undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 elever i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018. Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.
– Det dramatiske fallet i matte- og lesescoren peker mot et negativt sjokk som har påvirket mange land samtidig. Covid-19-pandemien framstår som en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene, heter det i den ferske rapporten, som legges fram tirsdag. Norge har deltatt i PISAs leseundersøkelse siden 2000, matteundersøkelsen siden 2003 og naturfag siden 2006. Aldri før har resultatene vært lavere i noen av kategoriene. Samtidig øker også forskjellene i Norge mellom de flinkeste og de svakeste elevene i lesing og naturfag.
Under snittet i naturfag
Norge ligger nå på gjennomsnittsnivået blant OECD-landene i lesing og matte, mens vi ligger under snittet i naturfag.
Snittnivået til de norske elevene plasserer oss nå på følgende plass blant de forskjellige landene og økonomiske sonene som har deltatt i undersøkelsen:
* Matte: 32.-plass av 80
* Naturfag: 32.-plass av 80
* Lesing: 25.-plass av 80
Norge havner bak alle de andre nordiske landene utenom Island i alle tre kategorier.
I matte ligger vi på nivå med Tyskland, Frankrike, Spania, Ungarn, Portugal, Italia, Vietnam, Malta, USA, Slovakia, Kroatia, ifølge rapporten.
I naturfag er vi på nivå med Litauen, Portugal, Kroatia, Italia, Tyrkia og Vietnam.
6111 norske 15-åringer fra 267 forskjellige skoler har deltatt.
Flere på laveste nivå
Rapporten viser at Norges tilbakegang i lesing og naturfag startet allerede i 2015, mens matteresultatene først har falt mellom 2018 og 2022.
31 prosent av elevene i Norge ligger nå på det laveste nivået i matematikk. Andelen er den samme som gjennomsnittet i OECD.
I lesing og naturfag er henholdsvis 27 og 28 prosent av elevene i Norge på laveste nivå, noe som er litt er litt flere enn snittet i OECD.
– Siden 2012 har andelen elever i Norge som scorer under et grunnleggende ferdighetsnivå (nivå 2), økt med ni prosentpoeng i matematikk, med 11 prosentpoeng i lesing, og med sju prosentpoeng i vitenskap, heter det i rapporten.
Norge er ett av bare åtte land hvor avstanden mellom de flinkeste og de dårligste elevene har økt siden sist rapport i 2018.
Undersøkelsen viser også at gutter er overrepresentert blant elevene som scorer lavest. I tillegg har innvandrerelever vesentlig svakere resultater enn resten av befolkningen i Norge.
Digitale forstyrrelser
I tillegg til at ferdighetene blir målt, har elevene svart på flere spørsmål om sin skolehverdag.
Der kommer det fram at mange norske elever rapporterer om et krevende læringsmiljø i mattetimene. Rundt 23 prosent av elevene forteller at de ikke klarer å jobbe bra i de fleste eller alle timene, noe som er likt snittet i OECD.
31 prosent av de norske elevene forteller at de blir distrahert av å bruke digitale hjelpemidler, og 25 prosent blir distrahert av andre elever som bruker digitale hjelpemidler. Tallene er omtrent på nivå med OECD-snittet.
Rapporten viser at elever på skoler med mobiltelefonforbud i mindre grad rapporterer at de blir distrahert av digitale hjelpemidler.
(©NTB)