RAPPORT: Det slo Riksrevisjonen fast i en undersøkelse de la fram i går. Det er over ti år siden sist Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringstilbudet rundt i landets kommuner sist. Da var det betydelige mangler, men ifølge Riksrevisjonen har lite endret seg siden da.

Fra rapporten heter det at rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En satsing ble satt i gang i 2017, men den har ikke gitt resultater.

I en spørreundersøkelse utført av Riksrevisjonen svarer over 60 prosent av kommunene at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester. Det er store nasjonale forskjeller både mellom kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

Blir du utsatt for en ulykke, får slag eller lider av en kronisk sykdom, er sannsynligheten stor for at du trenger rehabilitering. Rehabiliteringen skal være behovsbasert, men mange får altså ikke hjelpen de trenger. Det får store konsekvenser for helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

─ Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får det de har behov for, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rapporten.

Ni av ti kommuner opplever økt belastning på andre kommunale tjenester, som sykehjem, på grunn av mangler i rehabiliteringstilbudet. Ingen vet hva dette egentlig koster samfunnet, men vi vet at det er lite effektivt.

Hvordan er det så for Randaberg kommune? Vi sjekket med kommunalsjef Elisabeth Sortland Sande – som henviste til svar som ligger i et politisk dokument fra i fjor.

Kommunalsjef Elisabeth Sortland Sande. Foto: Arkivbilde

Det dreide seg da om tverrfaglig rehabiliteringskompetanse og var oppe i to politiske utvalg i januar 2023.

Ut fra dokumentet klarer Randaberg seg bra – og kommunedirektøren bruker ordene svært tilfredsstillende om situasjonen i Randaberg.

Da blir det blant annet vist til bemanning innen fysioterapi, ergoterapi, hvor det for den siste er 0,7 årsverk som er forbeholdt hverdagsrehabilitering.

– Ergoterapeutene har alle lang erfaring og stor kompetanse innenfor nevrologi, palliasjon, og er eksperter på aktivitet og deltakelse. De jobber målrettet for at alle innbyggere skal kunne delta i samfunnet, og være så selvstendige som mulig, heter det videre.

Samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjeneste er formalisert i Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering delavtale 2b og Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering delavtale 2c.

– Vi opplever å ha god dialog og samarbeid med fastleger og instansene i spesialisthelsetjenesten når det er behov for det. Når pasienter med behov for rehabilitering blir utskrevet fra spesialisthelsetjeneste har vi et samarbeid i form av overføringsmøter og hospitering.

Altså: Kommunen følger opp rehabiliteringspasienter så lenge de vurderer at det fortsatt er et rehabiliteringspotensial.

Alt i alt så kommer Randaberg bra ut og kan således ikke kjenne seg helt igjen i denne undersøkelsen.