LESERBREV: Jeg har snakket med elever, foreldre, lærere og miljøterapeuter, og mange ytrer en bekymring for at vi har for få ressurser på skolene i forhold til elever som er utfordrende, mobbing, vold og trusler om vold, skolevegring og psykiske utfordringer.

I HOL rettet Venstre noen spørsmål til Kommunedirektøren, blant annet om barn og ungdommer som trenger ekstra oppfølging i klasserommet og skolen får dette.

Vi driver i dag brannslukning, som vil kunne koste oss dyrt i lengden

Rektorene svarer at det har vært ekstra mye utfordringer siste årene ved skolene, som er ressurskrevende, og de ressursene skolene har i dag strekker ikke til i møte med større utfordringer

Flere elever forteller om mobbing og vold i hverdagen, som gjør at mange ikke ønsker å gå på skolen og føler seg utrygge. Videre er det en del bråk i noen klasser som gjør at en del klager på at de ikke får med seg undervisningen, og går hjem med hodeverk pga. bråk som er i klasserommet.

Det er skolens ansvar å sørge for at elevene har et godt og trygt skolemiljø. Men mange lærere sier at de kommer til kort og ikke strekker til i en travel skolehverdag. For eksempel i friminuttene oppstår det konflikter som er vanskelig å ordne opp i der og da. Kontaktlærer må ofte påta seg denne jobben i mangel på andre voksne som kan hjelpe til. Dette resulterer igjen i at resten av klassen må sitte i klasserommet å vente til kontaktlærer har ordnet opp og kommer tilbake.

Lærerne sier at de ikke får fulgt opp enkelte elever på en god måte. Flere sliter med psykiske utfordringer, og de får ofte ikke hjelp utenom av kontaktlærer som skal ivareta alle. Mange lærere sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke får snakket med alle elevene i løpet av skoledagen, fordi noen krever mer oppmerksomhet og tid enn andre.

Vi driver i dag brannslukning, som vil kunne koste oss dyrt i lengden. Tidlig innsats er viktig, ikke bare i barnehagen og 1–4 trinn, men også på mellom- og ungdomstrinnet. Det kan fort bli dyrt å «fikse» ungdommer og voksne.

Vi må sørge for at vi har nok voksne, nok ressurser til å gi elevene en skole med god kvalitet, godt læringsmiljø og nok folk til at alle elevene føler seg sett hver dag.

Vi vil alltid ha noen elever som er mer utfordrende til tider, og som sliter med å tilpasse seg skolens regler. Er målet at alle til enhver tid skal måtte sitte i klasserommet 5 dager i uken? Er vi alle teoretikere? Ja for skolen er jo slik at alle skal inkluderes inn i klasserommet, og alle skal gjennom samme pensum. Så alle skal behandles likt og ha samme tilbud, selv om vi er ulike og har ulike behov. Men for en elev som strever å tilpasse seg vårt A4-system, hva gjør et slikt system for en slik elev? Eleven kan risikere å få mange anmerkninger, mye tilsnakk og kjeft og i verste fall utvisning. Hvilken mestringsfølelse gir vi denne eleven? Hva gjør dette med denne elevens selvbilde og utvikling? Kanskje noen elever hadde hatt godt av noen timers tilbud utenfor skolen? Jobbe fag på en annen måte eller arbeide et sted, noe som gir denne eleven mestringsfølelse, og kanskje få bli sett for det positive den kan få til. Bryte et negativt atferdsmønster så de kan få blomstre litt istedenfor?

Hva gjør lite ressurser med lærere og miljøterapeuter som står i denne hverdagen over lang tid? Hva skjer når de er slitne, blir sykemeldte eller i verste fall sier opp jobben sin som lærer? Har vi nok vikarer med kompetanse å oppdrive? Vi vet at det er for få som utdanner seg som lærere og vi vil få mangel på lærere i fremtiden, kanskje vi skal ta vare på dem vi har i dag? (Ref. SSB – I 2040 forventes det en mangel på over 3 000 lærere. Etterspørselen etter lærere stiger, men søknadene til lærerutdanningen er lave) Vi ønsker å redusere sykefraværet i Randaberg kommune, vil sykefravær bli redusert når vi driver skolen på en minimumsbemanning?

Så hva slags skole ønsker vi å ha på Randaberg?

Flertallspartiene legger neste uke frem sitt forslag til budsjett for kommunestyret. Det er ikke mye å rope hurra for i forhold til økt budsjett for skolen. Kun en økning på 400.000, hvor midlene er øremerket til Glidelåsen og et prosjekt Grødem har sammen med UiS. Mens vi finner rom for å øke med mer enn 4 millioner til skolen i Venstre sitt alternative budsjett.

Vår kommunedirektør svarte på Venstre sitt spørsmål om oppfølging på skolen, og sier at oppfølgingen av ulike elevers behov i klasser og individuelt er et forsvarlig tilbud. Vet ikke om alle foreldre og elever er enig i dette. I Bygdebladets artikkel 30.11.23 sier Rektor ved Harestad skole at de ikke lenger har råd til samme omfang av miljøterapeutisk tiltak som før. Dette er en direkte konsekvens av kuttene på skolen. Siste året er det blitt kuttet seks millioner kroner i randabergskolene. Den reduserte driftsrammen i skolen førte primært til at skolene fikk færre assistenter og miljøterapeuter i klasserommene.

Leder i Utdanningsforbundet i Stavanger sier det er vanskelig å få tak i vikarer. Han sier videre at det er mange skoler som melde om utagering, vold og trusler. Skolen må bruke mye personell for å gi trygt skolemiljø og utdanningstilbud. De sier at det har vært krevende lenge, og mange lærere strekker seg langt, og dette er et samfunnsproblem (ref. NRK artikkel 28.11.2023)

Så hva slags skole ønsker vi å ha på Randaberg? Jeg vet hva jeg ønsker, en skole med nok voksne og ressurser til å gi våre barn, ungdommer og lærere en bedre hverdag på skolen.

Med hilsen

Sissel Dahl

Venstre