HISTORISK: Kjell Oddvar Lien er opprinnelig tilflytter fra Tasta i Stavanger og har bodd i Randaberg siden 2020. Livet hans har vært eventyrlig på både godt og vondt.
Randaberg24 har pratet med Lien om hans fortid som FN-soldat i Libanon. For hvem skulle trodd at en av bibliotekets mest tittgjengte besøkende har tjenestegjort frivillig som sanitetsmann i Libanon da det var krig mellom libaneserne og israelerne.
La oss gå 41 år tilbake i tid, Kjell Oddvar Lien søkte en eventyrlig tilværelse. Han tjenestegjorde som sanitetsmann i garden, og noen år senere søkte han seg til tjenesten som FN-soldat i Libanon.
— Jeg hadde ingen kone den gang, men kjæreste. Hun er jeg faktisk gift med den dag i dag. Husker min familie synes det var greit jeg reiste, men at min kjære ikke var helt begeistret, forteller Kjell Oddvar Lien og legger til.
— Da jeg ble spurt om jeg ville forlenge tjenesten satte hun ned foten, da kunne jeg velge; enten henne eller Libanon.
I mai 1982 dro han ned som en av det årskullets 1000 FN-soldater. Liten viten var han da på at det en måned senere ble full krig mellom israelerne og libaneserne.
— Vi ble tildelt et mandat, et geografisk område hvor det ikke skulle komme hverken våpen eller eksplosiver inn i, forteller Lien og forsetter.
— Før vi dro ned måtte vi fullføre rekruttskolen og ble informert om Libanon; om hvordan religion, kvinnesyn og atferd knyttet til befolkningen var der nede.
Han glemmer ikke dagen krigen brøt ut, FN-soldatene bodde i hus uten vinduer og var i stor fare rett som det var. Det var ganske så dramatiske måneder, og Kjell Oddvar Lien hadde ingen mulighet til å returnere til Norge før tjenesten var ferdiggjort.
— Min tjeneste i Libanon var akkurat slik som førstegangstjenesten i Norge, bare der nede var det krig.
Lien forteller at han var redd kun en gang i tjenesten, da troppslederen skulle ha seg en biff. Lien ble med på grunn av at han var mer språkmektig enn de andre i troppen. Lien kunne nemlig frank. De kjørte i kortesje, men ble stoppet på vei tilbake med biffen. De undersøkte Lien og resten av troppen. I tillegg ble de frastjålet varmtvannsberederen som de hadde hentet i samme oppdrag.
— Glemmer ikke kapteinen vår som begynte å snakke om rettigheter, da hørte vi ladegrep fra kalasjnikoveren, et våpen som ble bruk. Det nyttet ikke å prate rettigheter der, og det tror jeg kapteinen skjønte.
Han er glad for hans mentale helse er sterk, takket være det har han ingen traumatiske opplevelser fra tiden, men en spesiell ting glemmer han aldri. En i troppen hans ble drept av et granatnedslag.
— En glødende splint på størrelse med et norsk kronestykke gikk inn i kroppen hans, han ble tatt opp til sykestuen, men livet var ikke til å redde. Vi hadde vest som skulle sikre oss mot slik, men i hans tilfelle gikk splinten inn mellom webbelte og vesten, forteller Lien.
Lien følger nøye med på den pågående krigen mellom Russland og Ukraina, og ser det er mye likheter med den krigen han ble sendt ned til. Krigen mellom Israel og Libanon var like mye hevnkrig som dagens krig i Europa.
Han er glad han er i livet, og fikk medalje for sin innsats både i førstegangstjenesten og i Libanon, noe han er stolt over. Tiden i FN-styrken er en tid han ikke ville vært foruten, for i krigen fikk han virkelig kjenne på spenning i livet.